I dagens verden har Piemontesisk blitt et tema med stor betydning og relevans for ulike sektorer i samfunnet. Med tiden har Piemontesisk fått økende betydning, og genererer en betydelig innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Dens implikasjoner spenner fra det personlige til det profesjonelle og sosiale området. Interessen for Piemontesisk har vært økende, og vekket interessen og nysgjerrigheten til et mangfoldig og variert publikum. Gitt denne økende oppmerksomheten, er det nødvendig å gå dypere inn i temaet Piemontesisk og utforske de ulike perspektivene og dimensjonene som omgir det.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Piemontesisk | |||
---|---|---|---|
Lenga piemontèisa | |||
Brukt i | Italia[1] | ||
Region | Piemonte | ||
Antall brukere | 2 000 000 | ||
Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Italisk Romansk Vestromansk Galloromansk Galloitalisk Piemontesisk | ||
Skriftsystem | det latinske alfabetet | ||
Språkkoder | |||
ISO 639-2 | ingen | ||
ISO 639-3 | pms | ||
Glottolog | piem1238 | ||
![]() ![]() |
Piemontesisk er et språk som tales av omkring 3 millioner mennesker i Piemonte i det nordvestlige Italia. Språket tilhører den vestlige grenen av nylatinske språk (sammen med fransk, provençalsk og katalansk), i motsetning til italiensk som tilhører den østlige grenen (sammen med rumensk).
En rekke fremtredende lingvister som Einar Haugen, Hans Göbl, Helmut Lüdtke, George Bossong, Klaus Bochmann, Karl Gebhardt, Guiu Sobiela Caanitz og Gianrenzo P. Clivio betrakter piemontesisk som et eget språk, men i Italia anses det av de nasjonale myndighetene som en italiensk dialekt. Regionen Piemonte anerkjente det i 2004 likevel som «regionsspråk». Det er nært beslektet med de galloitaliske språkene lombardisk, emiliansk-romagnolsk og ligurisk, samt med fransk og provençalsk.