Pfalzgreve

I dagens verden har Pfalzgreve blitt et tema med stor interesse og relevans. Enten det er på det vitenskapelige feltet, i politiske diskusjoner eller i hverdagen, har Pfalzgreve fanget oppmerksomheten til både eksperter og borgere. Dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet gjør det til et tema som er verdig til analyse og refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige dimensjonene til Pfalzgreve, fra opprinnelsen til dens implikasjoner i nåtid og i fremtiden. Gjennom ulike perspektiver og meninger søker vi å belyse dette temaet og fremme en dypere forståelse av dets betydning og konsekvenser.

De syv kurfyrster velger Henrik 7. (1278-1313) til konge.
Kurfyrstene kjennes på sine våpenskjold. Fra venstre erkebiskopene fra Köln, Mainz og Trier, pfalzgreven ved Rhinen, hertugen av Sachsen, markgreven av Brandenburg og kongen av Böhmen.

Pfalzgreve var en høy embedsmann, tilsvarende lensfyrste,[1] i de frankiske og tyske kongenes tjeneste. Han var kongens stedfortreder og forvalter av en pfalz (latin palatium, palass), det vil si en kongsgård der kongene allerede fra karolingisk tid oppholdt seg og utøvet sine funksjoner som dommere.

Tittelen «pfalzgreve» tilkom senere medlemmer av fyrsteslekten i pfalzgrevskapet ved Rhinen.

Referanser