I dagens verden er Petreller et tema som har fått stor relevans på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, har Petreller vært gjenstand for studier og debatt av eksperter innen ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Petreller, fra dens utvikling over tid til dens innflytelse på populærkulturen. I tillegg vil vi analysere rollen som Petreller spiller i menneskers liv i dag og dens projeksjon inn i fremtiden.
Petreller | |||
---|---|---|---|
![]() Boninpetrell, bare få dager gammel
| |||
Nomenklatur | |||
Pterodroma Bonaparte, 1856 | |||
Synonymi | |||
Pterodrominae | |||
Populærnavn | |||
petreller | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Stormfugler | ||
Familie | Stormfuglfamilien | ||
Underfamilie | Pterodrominae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 34 | ||
Habitat: | pelagisk | ||
Utbredelse: | alle verdenshav mellom polarsirklene | ||
Inndelt i | |||
|
Petreller (Pterodroma) er den mest tallrike slekten i stormfuglfamilien (Procellariidae) og inngår som eneste slekt i underfamilien Pterodrominae.
Petreller utgjør en relativt ensformet gruppe med middels store (120–800 g) stormfugler, med mørke oversider og lysere undersider, lange, smale og spisse vinger og korte haler. De hekker mest i tropiske og subtropiske havstrøk (ingen arter forekommer i Norge), men sprer seg over så godt som alle havområder utenom hekkesesongen.
Inndelingen følger IOC World Bird List og er i henhold til Gill, Donsker & Rasmussen (2021).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[2][3][4] Norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle.