Massevirkningsloven

Massevirkningsloven eller Guldberg-Waages lov er en lov som for en reversibel kjemisk reaksjon gir sammenhengen mellom reaktantenes aktiviteter ved kjemisk likevekt. Massevirkningsloven ble formulert i 1864 av de to norske kjemikerne Cato Guldberg og Peter Waage som arbeidet ved Kjemisk institutt, Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens UiO).^[1][2]

Massevirkningsloven kan brukes til å beregne konsentrasjoner av reagerende stoffer og produkter i en reaksjon ved likevekt. Den uttrykkes matematisk som en generell formel:

${\displaystyle K=\prod _{i=1}^{n}a_{i}^{{\nu }_{i}}.}$

der

• K = reaksjonens likevektskonstant;
• a = de forskjellige reaktantenes aktivitet, lik deres konsentrasjon dersom aktivitetskoeffisienten er 1;
• ν = den støkiometriske koeffisienten, med positivt fortegn for reaksjonsprodukter og negativt fortegn for reagenser.

En kjent likevektsreaksjon er vannets autoprotolyse: 2H₂O ↔ OH^- + H₃O⁺. Da gjelder, uttrykt ved konsentrasjoner:

${\displaystyle K={\frac {}{^{2}}}.}$

Ettersom vannkonsentrasjonen er praktisk talt konstant, definerer man vannkonstanten K_w = · = 10^-14 ved 25 °C. I rent vann finnes det like mange hydraterte protoner som hydroksidioner, slik at deres konsentrasjoner er 10^-7 og pH er 7,0. Massevirkningsloven sier at konsentrasjonen av hydroksidioner minsker proporsjonalt når man tilsetter en syre; pH + pOH = 14 (ved 25 °C).

Den høyeste forskningsprisen innen kjemiforskning i Norge har navn etter Massevirkningsloven: Norsk Kjemisk Selskaps medalje til minne om Guldberg og Waages massevirkningslov.^[3]

Postverket ga ut frimerkene NK. 551 (35 øre) og NK. 552 (55 øre) den 11. mars 1964 i anledning hundreårsjubileet for loven. Frimerkene viser et dobbeltportrett av Guldberg og Waage.

• Vivi Ringnes: «Cato Maximillian Guldberg», Viten.no
• Kjemiens grunnlov er norsk og fyller 150 år kronikk av Einar Uggerud i Aftenposten