I dag går vi inn i den spennende verdenen til Peter F. Hjort. Opp gjennom historien har Peter F. Hjort vært gjenstand for studier, beundring og kontrovers. Siden starten har den vekket nysgjerrigheten til de mest rastløse sinnene, som har forsøkt å avdekke mysteriene og forstå dens innvirkning på samfunnet. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å utforske de forskjellige aspektene knyttet til Peter F. Hjort, fra opprinnelsen til dens relevans i dag. Vi vil fordype oss i røttene, analysere dens ulike fasetter og reflektere over dens innflytelse på menneskelig utvikling. Peter F. Hjort er et fascinerende tema som fortjener å bli utforsket fra flere perspektiver, og det er vårt ønske å tilby en uttømmende analyse som bidrar til berikelse av kunnskap om denne problemstillingen.
Peter F. Hjort | |||
---|---|---|---|
Født | 23. mars 1924![]() Oslo | ||
Død | 1. jan. 2011![]() Bærum[1] | ||
Beskjeftigelse | Professor, lege ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Far | Johan Bernhard Hjort | ||
Mor | Anna Cathrine Holst | ||
Søsken | Johan Hjort Haldis Hjort Wanda Maria Heger Kirsti Hjort Helge Bernhard Hjort | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Karl Evangs pris (1984) Fulbright-programmet |
Peter Fredrik Holst Hjort (født 23. mars 1924 i Kristiania, død 1. januar 2011[2]) var en norsk lege, professor og folkehelseopplyser.[3]
Etter å ha tatt examen artium i 1942 ble Peter Hjort cand.med. i 1950, dr. med. i 1957 og spesialist i indremedisin i 1959.
Han ble ansatt ved Ullevål sykehus i 1960. Han var dosent i hematologi fra 1960 til 1969 ved Universitetet i Oslo; i 1963 var han gjestende ansatt ved University of Southern California. I 1969 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo.[4]
Han var med på å etablere Universitetet i Tromsøs medisinstudium i perioden 1968–1971.[5] Han ble Universitetet i Tromsøs første rektor i 1972, og satt i denne stillingen til 1973, da han ble etterfulgt av Olav Holt etter en disputt med studentene. Hjort fortsatte imidlertid i sitt professorat i Tromsø frem til 2001.
I perioden 1975–1994 var Hjort leder av gruppen for helsetjenesteforskning ved Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og leder for samfunnsmedisin ved Folkehelseinstituttet. Han var også lenge formann i Nasjonalforeningen for Folkehelsens eldreråd. Ved Ullern alders- og sykehjem i Oslo var han tilsynslege fra 1977 til 1994.
Hans foreldre var Anna Cathrine Holst (1895–1992) og høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort (1895–1969). Han var bror av blant andre Wanda Heger (1921–2017) og Johan Hjort (1922–2001).
Under andre verdenskrig ble hele familien sivilinternert i Tyskland i 1942. De ble plassert i et slott tilhørende farens fetter, i landsbyen Gross Kreutz, vest for Berlin. Da de ble internert var søsteren Wanda 21 år gammel; Johan var 20 år, Peter var 18, Helge var 15, Kirsti var 11 og Haldis var 2 år gammel.[6]
Peter F. Hjort giftet seg med Tone Seip (1926–2001), og ble dermed svigersønn av språkforsker og rektor Didrik Arup Seip.[7]