Peter F. Hjort

I dag går vi inn i den spennende verdenen til Peter F. Hjort. Opp gjennom historien har Peter F. Hjort vært gjenstand for studier, beundring og kontrovers. Siden starten har den vekket nysgjerrigheten til de mest rastløse sinnene, som har forsøkt å avdekke mysteriene og forstå dens innvirkning på samfunnet. Gjennom denne artikkelen tar vi sikte på å utforske de forskjellige aspektene knyttet til Peter F. Hjort, fra opprinnelsen til dens relevans i dag. Vi vil fordype oss i røttene, analysere dens ulike fasetter og reflektere over dens innflytelse på menneskelig utvikling. Peter F. Hjort er et fascinerende tema som fortjener å bli utforsket fra flere perspektiver, og det er vårt ønske å tilby en uttømmende analyse som bidrar til berikelse av kunnskap om denne problemstillingen.

Peter F. Hjort
Født23. mars 1924Rediger på Wikidata
Oslo
Død1. jan. 2011Rediger på Wikidata (86 år)
Bærum[1]
BeskjeftigelseProfessor, lege Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarJohan Bernhard Hjort
MorAnna Cathrine Holst
SøskenJohan Hjort
Haldis Hjort
Wanda Maria Heger
Kirsti Hjort
Helge Bernhard Hjort
PartiArbeiderpartiet
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
Karl Evangs pris (1984)
Fulbright-programmet

Peter Fredrik Holst Hjort (født 23. mars 1924 i Kristiania, død 1. januar 2011[2]) var en norsk lege, professor og folkehelseopplyser.[3]

Biografi

Etter å ha tatt examen artium i 1942 ble Peter Hjort cand.med. i 1950, dr. med. i 1957 og spesialist i indremedisin i 1959.

Han ble ansatt ved Ullevål sykehus i 1960. Han var dosent i hematologi fra 1960 til 1969 ved Universitetet i Oslo; i 1963 var han gjestende ansatt ved University of Southern California. I 1969 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo.[4]

Han var med på å etablere Universitetet i Tromsøs medisinstudium i perioden 1968–1971.[5] Han ble Universitetet i Tromsøs første rektor i 1972, og satt i denne stillingen til 1973, da han ble etterfulgt av Olav Holt etter en disputt med studentene. Hjort fortsatte imidlertid i sitt professorat i Tromsø frem til 2001.

I perioden 1975–1994 var Hjort leder av gruppen for helsetjenesteforskning ved Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og leder for samfunnsmedisin ved Folkehelseinstituttet. Han var også lenge formann i Nasjonalforeningen for Folkehelsens eldreråd. Ved Ullern alders- og sykehjem i Oslo var han tilsynslege fra 1977 til 1994.

Familie

Hans foreldre var Anna Cathrine Holst (1895–1992) og høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort (1895–1969). Han var bror av blant andre Wanda Heger (1921–2017) og Johan Hjort (1922–2001).

Under andre verdenskrig ble hele familien sivilinternert i Tyskland i 1942. De ble plassert i et slott tilhørende farens fetter, i landsbyen Gross Kreutz, vest for Berlin. Da de ble internert var søsteren Wanda 21 år gammel; Johan var 20 år, Peter var 18, Helge var 15, Kirsti var 11 og Haldis var 2 år gammel.[6]

Peter F. Hjort giftet seg med Tone Seip (1926–2001), og ble dermed svigersønn av språkforsker og rektor Didrik Arup Seip.[7]

Priser og æresbevisninger

Bøker (utvalg)

  • 1996: Samfunn, helse, økonomi – sammen med Hans Thomas Waaler
  • 2005: Aldring og sårbarhet
  • 2007: Uheldige hendelser i helsevesenet – en tanke, lære- og faktabok, Gyldendal
  • 2010: Alderdom Helse, omsorg og kultur, Universitetsforlaget
  • Universitetet i samfunnet: Artikler og foredrag om Universitetet i Tromsø

Referanser

  1. ^ Aftenposten
  2. ^ Skeie, Torgeir (4. januar 2011). «Peter F. Hjort er død». NRK. Besøkt 13. januar 2023. 
  3. ^ (no) «Peter F. Hjort» i Store norske leksikon
  4. ^ «Vitenskapelig ansatte ved UiO 1813–1984 fakultetsvis (arkivert nettside)». Universitetet i Oslo. Arkivert fra originalen 8. august 2007. Besøkt 13. januar 2022. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 20. april 2005. Besøkt 29. september 2008. 
  6. ^ Heger, Wanda (1995). Hver fredag foran porten. Gyldendal. ISBN 8205229872. 
  7. ^ Til minne om far og mor, Didrik Arup Seip og Johanne Karoline Louise Seip f. Remmer, ved fars 100-årsdag den 31. august 1984. : T. Hjort. 1984. s. 33. 

Eksterne lenker