I denne artikkelen vil vi utforske Groß Kreutz fra forskjellige perspektiver, og ta for seg dens betydning, dens effekter og dens innflytelse på dagens samfunn. Groß Kreutz er et tema som har fanget interessen til forskere, fagfolk og allmennheten, på grunn av dets innvirkning på livene våre. Fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag har Groß Kreutz vært gjenstand for debatt og refleksjon på ulike områder, og anses som et sentralt element i forståelsen av samtiden. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Groß Kreutz, analysere dens ulike fasetter og dens rolle i den nåværende konteksten.
Groß Kreutz | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() | ||
Delstat | ![]() | ||
Landkrets | Potsdam-Mittelmark | ||
Status | Kommune | ||
Postnummer | 14550 | ||
Retningsnummer | 033207 | ||
Areal | 99,42 kvadratkilometer[1] | ||
Befolkning | 8 988[2] (2023) | ||
Bef.tetthet | 90,4 innb./kvadratkilometer | ||
Høyde o.h. | 33 meter | ||
Nettside | www | ||
![]() Groß Kreutz 52°24′37″N 12°41′47″Ø | |||
Groß Kreutz er en kommune i landkretsen Potsdam-Mittelmark i delstaten Brandenburg i Tyskland. Stedet ligger omtrent 20 km vest for Potsdam, halvveis til Brandenburg an der Havel, langs Bundesstrasse B1. Kommunen hadde i 2017 et innbyggertall på 8275.[3]
I Norge er stedet kjent for at høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort og rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip med familier ble internert her under andre verdenskrig. Stedet de fikk til rådighet tilhørte Hjorts fetter Bodo von Marwitz som overlot dette til familien i 1942 da den ble sivilinternert i Tyskland. Etter et kort opphold for Hjort på Grini, ble han sendt til fengsel i Berlin. Hjorts tyske slektninger forsøkte å overtale Himmler til å løslate Hjort. Himmler gikk med på et kompromiss at Hjort kunne bo på fetterens gods i landsbyen, mot at hele familien kom fra Norge og satt i en slags husarrest i Groß Kreutz. På den måten kom Heger til Tyskland i 1942.[4]
Didrik Arup Seip flyttet etter å ha vært fange i Sachsenhausen med sin kone ut til Gross Kreutz i 1943. Stud. med. Bjørn Heger, også han tidligere fange i Sachsenhausen, sluttet seg senere til.
Plassert mot sin vilje midt i fiendens rike, men med en viss bevegelsesfrihet, lyktes det miljøet i Gross Kreutz å bygge opp et kartotek over nordmenn som satt i tyske tukthus og konsentrasjonsleire.
Sentralt i arbeidet sto Wanda Hjort, men Gross Kreutz-gruppen fikk også hjelp i arbeidet fra sjømannsprestene i Hamburg, den svenske legasjonen og det internasjonale Røde Kors i Berlin og fra Peter Anker ved Røde Kors i Genève. Dokumentasjonen som ble samlet, var av avgjørende betydning da de norske og danske fangene skulle finnes og transporteres ut av leirene før Tysklands sammenbrudd våren 1945.