Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Peter Benchley, som har fått betydelig relevans i dag. Peter Benchley kan referere til en person, et aktuelt emne, en viktig dato eller et hvilket som helst annet element som har fanget oppmerksomheten til allmennheten. Langs disse linjene vil de ulike aspektene knyttet til Peter Benchley bli utforsket, fra dets opprinnelse til dets implikasjoner i dagens samfunn. Dens mulige konsekvenser vil bli analysert, så vel som meningene og standpunktene rundt dette emnet. Peter Benchley representerer et interessepunkt som vekker nysgjerrighet og debatt, så det er viktig å fordype seg i studiet og forståelsen.
Peter Benchley | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Peter Bradford Benchley 8. mai 1940[1][2][3][4] ![]() New York[5] | ||
Død | 11. feb. 2006[1][6][7]![]() Princeton (New Jersey) | ||
Beskjeftigelse | Romanforfatter, skribent, prosaforfatter, manusforfatter[8] | ||
Utdannet ved | Harvard University Phillips Exeter Academy Allen-Stevenson School | ||
Ektefelle | Wendy Benchley | ||
Far | Nathaniel Benchley | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Prospect Hill Cemetery[9] | ||
Språk | Engelsk[10][11] | ||
Debuterte | 1967 | ||
Aktive år | 1967– | ||
Nettsted | http://www.peterbenchley.com | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
![]() |
Peter Bradford Benchley (1940–2006) var en amerikansk forfatter. Han skrev romanen Jaws i 1974. Boka ble året etter til filmen Haisommer. Flere av hans øvrige bøker har også blitt filmatisert, blant annet Dødens farvann (1980), Dypet (1977) og Uhyret (1996). Han var også involvert på manussiden i disse fire filmene.
Peter Benchley var sønn av Nathaniel Benchley som også var forfatter. I tillegg var broren hans Nat Benchley også forfatter. Benchley studerte ved Phillips Exeter Academy, og Harvard University. Da han var ferdig med å studere jobbet han for The Washington Post. Han skrev også senere taler for president Lyndon Johnson.[12]
Idéen om en menneskeetende hai fikk han da en fisker i 1964 fikk en hvithai som veide over 2000 kilo, utenfor kysten til Long Island.[13]
Etter å ha lest noen av Benchleys artikler inviterte Tom Congdon fra forlaget Doubleday ham til lunsj for å diskutere noen bøker. Han var veldig interessert i Benchleys idéer om en menneskeetende hai som terroriserer en strand. Derfor ga han Benchley et forskudd på tusen dollar så han kunne publisere boka. Boka ble publisert i 1974 under navnet Jaws. Den ble en gigantisk sukesess, og var på bestselgerlistene i førtifire uker. Da Steven Spielberg ville filmatisere boka var Benchley med på å skrive manuset sammen med Carl Gottlieb. Når filmen kom ut ble den, i likhet med boka, en stor suksess. Haisommer (Jaws) var den første filmen som tjente over hundre millioner amerikanske dollar i USA. I resten av verden tjente Haisommer inn 470 millioner dollar.
Hans neste bok, Dypet, handler om et par som finner en formue med spansk gull og morfin fra andre verdenskrig. Denne boka ble også filmatisert, og lå på topp ti-lista over bestselgende filmer i USA. Den var imidlertid ikke like innbringende som Haisommer.
Boka Dødens farvann (The Island) ble publisert i 1979, og ble filmatisert som de andre, men solgte imidlertid ikke like bra.
De tre neste bøkene han skrev var The Girl of the Sea of Cortez, Rummies og Q Clearance. Da Peter Benchley skrev Rummies ble han inspirert av Benchley-familiens alkoholproblemer.
Den neste boka han skrev var Uhyret (The Beast) som handler om en kjempeblekksprut som terroriserer Bermuda. Denne boka ble filmatisert som en TV-film. Neste bok het White Shark, og handlet om et mutert hvithaimenneske som ble skapt av nazistene. Denne ble, i likhet med Uhyret, filmatisert for TV der den het Creature. The New York Times skrev: «it looks more like Arnold Schwarzenegger than any fish.» (Den ser mer ut som Arnold Schwarzenegger enn en fisk.).[14]
Mot slutten av Peters karriere skrev han faglitterære tekster om haienes bevaring. Dette resulterte i boka Shark Trouble, som omhandlet at nyheter og sensasjoner kan undergrave publikumets trang til å forstå marine økosystemer, og menneskers potensielle negative konsekvenser når mennesker interegerer seg. Boka ble skrevet for å informere om at mennesker handler aggressivt overfor haier, og at mange dyr i havet blir truet av overfisking.
Benchley var medlem av National Council of Environmental Defense, og talsmann for deres sjøprogram. Han var også medlem av Bermuda Underwater Exploration Institute (BUEI).
I 2006 døde Peter Benchley av lungefibrose.[15]