Per Spelmann

I dag er Per Spelmann et tema som skaper stor interesse og deltakelse i samfunnet. Siden fremveksten har Per Spelmann vært gjenstand for debatt og diskusjon på ulike områder, fra politikk til vitenskap. Over tid har Per Spelmann utviklet seg og tilpasset seg endringene i den moderne verden, og påvirket folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene og perspektivene knyttet til Per Spelmann, analysere dens innflytelse på samfunnet og dens relevans i den nåværende konteksten.

Samlekort med kaffereklame og billedmotiv fra den populære folkevisa «Per Spelmann», utgitt av kolonialgrossisten Oluf Bjørneseth i Bergen 1910–1915.

Per Spillemann er en kjent norsk folkevise som forteller om en spillemann som bytter bort den eneste kua ham har for å få tilbake fela si. Sangen er utbredt i barnehager og skoler, og er blitt mye brukt i norsk folkedans.[1]

Det første verset av «Per Spillemann» ble først nedskrevet i 1874 av L.M. Lindemann fra en bokhandler og fattigforstander, Adolph Theodor Holst, fra Drammen. Holsts sønn, Elling Holst, hadde sangen med i Norsk Billedbog for Børn i 1888. I 1903 tok Hulda Garborg med denne melodiversjonen og tre vers i den første viseboka hun gav ut. Viseboka fra 1905 hadde enda et vers. I ettertid er to vers kommet til, og kan ha oppstått innen folkedansbevegelsen.

Referanser

Autoritetsdata