Per Olof Sundman

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Per Olof Sundman i detalj, analysere dets betydning, utvikling og relevans i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens nåværende situasjon vil vi ta for oss ulike aspekter som kontekstualiserer relevansen til Per Olof Sundman i dag. Gjennom en helhetlig analyse vil vi gjennomgå de ulike tilnærmingene og perspektivene rundt Per Olof Sundman, samt dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. På samme måte vil vi undersøke implikasjonene av Per Olof Sundman i dagens samfunn, med tanke på dens innflytelse på aspekter som kultur, økonomi, politikk og teknologi. Gjennom denne artikkelen søker vi å gi en omfattende og oppdatert visjon av Per Olof Sundman, for å generere større forståelse og refleksjon over dens innvirkning på miljøet vårt.

Per Olof Sundman
Født4. sep. 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vaxholms församling[3]
Død9. okt. 1992[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (70 år)
Stockholm
Kungsholm[1]
BeskjeftigelseSkribent, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Andra kammaren (Stockholms läns valkrets, 1969–1970)
  • medlem av Riksdagen (1971–1973 års mandatperiod i Sveriges riksdag, Stockholms läns valkrets, 1971–1974)
  • medlem av Riksdagen (Riksdagen i Sverige 1974-1976, Stockholms läns valkrets, 1974–1976)
  • medlem av Riksdagen (Riksdagen i Sverige 1976-1979, Stockholms läns valkrets, 1976–1979)
  • stol nummer seks i Svenska Akademien (1975–1992) Rediger på Wikidata
PartiCenterpartiet[3]
NasjonalitetSverige[6]
Medlem avSvenska Akademien[7]
UtmerkelserÖstersunds-Postens litteraturpris (1965)
Signe Ekblad-Eldhs pris (1965)
Kommandør av første klasse av Finlands løves orden[8]

Per Olof Sundman (født 4. september 1922 i Vaxholm i Sverige, død 9. oktober 1992[9] i Stockholm) var en svensk forfatter og politiker (Centerpartiet).

Sundman debuterte med novellsamlingen Jägarna i 1957 og vakte i 1960-årene internasjonal oppmerksomhet som prosaist gjennom romaner som Skytten (1960), Expeditionen (1962) og Ingenjör Andrées luftfärd (1967). Den sistnevnte boka fikk han Nordisk råds litteraturpris for i 1968,[10] og den ble senere filmatisert av Jan Troell i 1982 med Max von Sydow og Sverre Anker Ousdal i ledende roller.

Miljøene i Sundmans fortellinger er ofte preget av det jämtlandske landskapet der han hadde bosatt seg. Fortellerteknikken hans, med et stramt, tilbakeholdende og presist språk, har vært sammenlignet med Ernest Hemingway og de islandske sagaene (Sundmans roman Berättelsen om Såm (1977) bygger for øvrig på en islandsk saga fra 900-tallet, Sagaen om Ravnkjell Frøysgode), og er klart beslektet med stilen i den franske nyromanen.

I ungdommen var Sundman medlem i det nazistiske Nordisk Ungdom, noe som ikke ble offentlig kjent før etter Sundmans død, og da gav opphav til en debatt. Sundman hadde holdt sitt tidligere engasjement i den nazistiske bevegelsen hemmelig for allmennheten i etterkrigstiden, og lyktes å bli politiker med stor innvirkning i Centerpartiet. Han var riksdagsrepresentant for dette partiet i perioden 1969–79. Om Sundmans relasjon til nazismen og om hvordan han senere tidde om bakgrunnen sin, skriver journalisten Per Svensson i boka Frostviken (Bonniers, 1998).

Sundman drev også en hotellkjede, og var medlem av Svenska Akademien 1975–1992, stol 6.[9]

Bibliografi

  • 1957 Jägarna, novellesamling (Norstedt, Stockholm)
  • 1958 Undersökningen (Norstedt, Stockholm)
  • 1960 Skytten (Norstedt, Stockholm)
  • 1961 Levande fjällbygd (Holmens bruk, Norrköping)
  • 1962 Expeditionen (Norstedt, Stockholm)
På norsk: 1966 Ekspedisjonen, oversatt av Jan Brodal (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
  • 1963 Sökarna : nio berättelser (Norstedt, Stockholm)
  • 1965 Två dagar, två nätter (Norstedt, Stockholm)
  • 1967 Trumslagaren (Norstedt, Stockholm)
  • 1967 Ingenjör Andrées luftfärd (Norstedt, Stockholm)
På norsk: 1968 Ingeniør Andrées luftferd, oversatt av Jo Ørjasæter (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
  • 1968 Ingen fruktan, inget hopp : ett collage kring S. A. Andrée, hans följeslagare och hans polarexpedition (Bonniers, Stockholm)
  • 1973 Lofoten, sommar (Norstedt, Stockholm)
På norsk: 1974 Lofoten, sommer, oversatt av Jo Ørjasæter (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo]
  • 1977 Berättelsen om Såm (Norstedt, Stockholm)
På norsk: 1977 Historien om Såm, oversatt av Einar Schøning (Gyldendal Norsk Forlag, Oslo)
  • 1982 Ishav : isbrytaren H.M.S. Ymers färd i polarhavet sommaren 1980 (Norstedt, Stockholm)

Priser og utmerkelser

Referanser

  1. ^ a b c Svenskt biografiskt lexikon, «Per Olof Sundman», Svensk biografisk leksikon-ID 34724
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014
  3. ^ a b c Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABgefw, besøkt 22. januar 2022
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000013797, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0064568
  6. ^ LIBRIS, Libris-URI khwzvll32rsp1l4, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018
  7. ^ Svenska Akademin ledamotsregister sundman-per-olof, besøkt 20. juli 2020
  8. ^ Helsingin Sanomat, side(r) 22, utgitt 14. juni 1985
  9. ^ a b «Ledamotsregister: Sundman, Per Olof». Svenska Akademien. Besøkt 17. august 2016. 
  10. ^ «1968 Per Olof Sundman, Sverige: Ingenjör Andrées luftfärd». Nordisk råd. Besøkt 17. august 2016. 
Forrige mottaker:
Johan Borgen 		Vinner av Nordisk råds litteraturpris
 Neste mottaker:
Per Olov Enquist
Forrige mottaker:
Birgitta Trotzig 		Litteraturfrämjandets stora romanpris
 Neste mottaker:
Per Olov Enquist
Forgjenger  Svenska Akademien,
Stol nr 6
1975–1992 		Etterfølger