Fray Pedro de Alcalá var en religiøs hieronymitt født rundt 1455, som han i prologen til sitt verk erklærer, [ 1 ] for forfatteren av en arabisk grammatikk, den første på spansk, og den første arabisk-spanske ordboken.
Han er forfatteren av den første introduksjonen til arabisk for spanske lesere: Kunsten å kjenne det arabiske språket litt , som består av en arabisk grammatikk og en katekisme for kristen doktrine, etterfulgt av den første tospråklige arabisk-spansk-arabiske ordboken, den arabiske Vokabulist i kastiliansk brev , trykt i Granada av Juan Varela de Salamanca i 1505. [ 2 ] De to verkene er samlet i et enkelt bind i kopi R 2158 av Spanias nasjonalbibliotek , med våpenskjoldet til erkebiskop Hernando de Talavera på dekselet. [ 3 ] Det er et unikt arbeid å lære om den andalusiske araberen, og til en viss grad dens kultur, på tidspunktet for fullføringen av erobringen av Granada . Det er også den første trykte boken i verden der det arabiske språket dukket opp, med tegn som ble bestilt til å bli gravert på tre. Det skulle gå nesten ti år før utgivelsen i 1514, i Italia, av den første komplette boken trykt på arabisk (en timebok , Kitāb ṢalāŤ al-sawā'ī [ 4 ] ), en form for utgave som offisielt ble avvist av den osmanske Empire , hvor bøker ble trykt på andre språk for ikke-muslimer, men først i 1726 på arabisk eller tyrkisk, et språk som brukte det arabiske alfabetet til slutten av imperiet.
At de to bøkene av Pedro de Alcalá ble trykt i Granada - en av dem ble senere utgitt på nytt - gjenspeiler programmet til den første erkebiskopen av Granada, Hernando de Talavera , som de var dedikert til, og hvis skriftefar han var. I henhold til hans forståelse ville den frivillige konverteringen av Granadan-muslimer oppnås ved å forklare den kristne religionen (katolsk) for dem på deres eget språk, av hvilken grunn han fremmet studiet av arabisk blant prestene i bispedømmet hans og hadde "arabisk kunst og ordbok" skrevet ut i henhold til hans medreligionist og historiker av Hieronymite-ordenen Fray José de Sigüenza :
Han søkte overalt etter geistlige som hadde kunnskap om det arabiske språket, slik at de skulle forkynne og lære dem, siden de hørte den kristne lære bedre i den. Han prøvde å få mange geistlige til å lære det [...] han beordret å lage kunst og en arabisk ordbok, erklært på spansk språk og bokstaver; Han trykket det ene og det andre på hans bekostning og delte det ut til sine geistlige i hele erkebispedømmet. [ 5 ]Av denne grunn hadde han et godt rykte blant muslimene, som kalte ham "den hellige al-fakí". Selvfølgelig foregikk konverteringene bare i svært liten skala, og denne veien – i virkeligheten en fiasko – ble forlatt med ankomsten av den intolerante Cisneros , for hvem den «kastet perler for svin». [ 6 ]
Det er ikke flere biografiske data enn de han selv gir i epilogen til Vocabulista , der han erklærer at han skrev arbeidet sitt i "den kjente byen Granada" og sier "en veldig uverdig munk av de strålende ordenen Doktor Saint Jerome, jeg fortsetter slektning og skriftefar til R. Señor don fray Fernando de Talavera». [ 7 ] Verkene ble komponert i 1501, men siden det ikke fantes noen skriver i Granada som kunne gjøre det med arabiske tegn, ble trykkingen forsinket til slutten av 1504 da Juan de Varela ankom byen og kopiene var klare i februar 5, 1505 [ 8 ] På grunn av hans kunnskap om det arabiske språket, har det vært antatt at Pedro de Alcalá var en maur som ble født i Nasrid-riket Granada før erobringen og konverterte til kristendommen, [ 2 ] selv om han hevder å vite lite av nevnte språk. , studiet hans har kostet ham krefter, som han på grunn av hans monastiske yrker aldri kunne vie mye tid til:
...å lære, hvis jeg kunne nå noe av araviga-språket: fordi ikke uten mye sjelekval veya [...] og maguera at min oppfinnsomhet er noe og til og med mye sent, og ikke så subtil og villig til å ta ny disiplin og vitenskap, og mye mer uhøflig å finne på igjen [...] som fordi det å være opptatt i andre tjenester og embeter for hellig lydighet [...] aldri kan utøve studiet av bokstaver. [ 9 ]For El Imrani indikerer imidlertid beherskelsen av arabisk som han demonstrerer i arbeidet sitt at det kunne være kjent for ham fra før, og det er derfor han ble betrodd oppgaven, siden "å skrive en kastiliansk-arabisk vokabulist med en grammatikk for nevnte språk er ikke noe lett hvis du ikke har en dyp kunnskap om det emnet", som neppe kunne ha blitt tilegnet på så kort tid. [ 10 ] Denne dype kunnskapen om arabisk støtter hypotesen om at Alcalá var en konvertitt, en ny kristen, hvis førstespråk var arabisk. Hvis sant, ville det ha representert for Talavera et eksempel på en frivillig konvertering.