I denne artikkelen vil vi utforske Paul Zoungrana og dens innvirkning på det moderne samfunnet. Paul Zoungrana er et tema som har fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og allmennheten de siste årene. Dens relevans spenner fra politiske og økonomiske aspekter til sosiale og kulturelle spørsmål. Videre har Paul Zoungrana skapt debatt og kontrovers blant ulike interessegrupper, noe som gjør det til et tema av stor interesse for diskusjon og analyse. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i kompleksiteten til Paul Zoungrana og dens implikasjoner, med sikte på å tilby en omfattende visjon av dette emnet som er så relevant i dag.
Paul Zoungrana | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 3. sep. 1917[1]![]() Ouagadougou | ||
Død | 4. juni 2000[1]![]() Ouagadougou | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1942–), katolsk biskop (1960–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Minor Seminary of Pabré | ||
Nasjonalitet | Burkina Faso | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Paul Zoungrana (født 3. september 1917 i Ouagadougou i Øvre Volta, nå Burkina Faso, død 4. juni 2000 i Ouagadougou) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Ouagadougou 1960–1995.
Paul Zoungrana begynte i 1925 på småseminaret i Pabré, og i 1935 fortsatte han på presteseminaret i Koumi nær Bobo Dioulasso, der han studerte filosofi og teologi.
Han ble presteviet 2. mai 1942 og inntrådte i misjonsordenen De hvite fedre. Etter novisiat i Maison Carrée i Algerie avla han den 24. september 1948 profess. Fra 1949 til 1952 absolverte han et doktoratsstudium i kirkerett ved Det pavelige universitet Gregoriana i Roma og studerte sosialvitenskaper ved Institut Catholique de Paris. I 1954 vendte han tilbake til Afrika, og underviste til 1959 ved seminaret i Koumi. Årene 1959 til 1960 var han leder for informasjonsssenteret for sosiale anliggender i Ouagadougou.
Den 5. april 1960 utnevnte pave Johannes XXIII ham til erkebiskop av Ouagadougou og bispeviet ham den 8. mai samme år i Peterskirken; medkonsekranter var den emeriterte biskop av Golfe St-Laurent i Canada, Napoléon-Alexandre Labrie, og hjelpebiskop Fulton John Sheen i New York.
Han deltok under Annet Vatikankonsil. Med assistanse fra kardinalene José Quintero Parra og José Bueno y Monreal holdt han en av de konkluderende taler på konsilets siste dag den 8. desember 1965.[2]
Han ble kreert til kardinal av pave Paul VI i den 22. februar 1965, og fikk som tittelkirke San Camillo de Lellis. Zoungrana deltok ved konklavet august 1978 som valgte pave Johannes Paul I, og ved konklavet oktober 1978 som valgte pave Johannes Paul II. Kardinal Zoungrana var opptatt av at den kristne tro kunne finne uttrykk også igjennom de tradisjonelle afrikanske riter, og dette ble også gjenspeilet ved hans begravelse. Han ledet også en protest mot Verdensbanken som hadde som policy å avslå finansiell støtte til land uten fødselskontrollprogrammer.[3]
Kardinal Zoungrana satt lenge som erkebiskop av Ouagadougou, til han i nedla sitt embede i 1995 av aldersgrunner. Han døde 4. juni 2000 i Ouagadougou og ble begravet i katedralen der.
Hans episkopalgenealogi er: