I dagens artikkel skal vi snakke om Paul Cérésole, et tema som har vært av stor interesse de siste årene. Siden fremveksten har Paul Cérésole fanget oppmerksomheten til både eksperter og hobbyister, og har skapt debatt, forskning og en rekke fremskritt på feltet. Med en historie som går mange år tilbake, har Paul Cérésole utviklet seg og tilpasset seg sosiale, kulturelle og teknologiske endringer, og blitt et grunnleggende element i mange menneskers liv. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Paul Cérésole, og ta for seg implikasjoner, anvendelser og innvirkning på dagens samfunn.
Paul Cérésole | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 16. nov. 1832[1][2]![]() Friedrichsdorf | ||
Død | 7. jan. 1905[1][2]![]() Lausanne | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat, dommer ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Université de Lausanne | ||
Barn | Pierre Ceresole | ||
Parti | Det frie demokratiske partiet | ||
Nasjonalitet | Sveits[1] | ||
Medlem av | Zofingia | ||
Paul Cérésole (1832–1905) var en sveitsisk politiker og jurist som var født i Friedrichsdorf, Hessen-Homburg i Hessen.
Cérésole var høyesterettsdommer fra 1867 til 1870 og han ble valgt inn som medlem av det sveitsiske Forbundsrådet 1. februar 1870, et embete han forlot 31. desember 1875. Cérésole var tilknyttet Det frie demokratiske partiet i Sveits. Som medlem av Forbundsrådet var Cérésole president for den sveitsiske konføderasjonen i 1873. Cérésoles sønn Pierre var en kjent pasifist. Cérésole døde 73 år gammel i Lausanne i januar 1905. Avenue Paul-Cérésole, en gate i Vevey i kantonen Vaud, er oppkalt til minne om Cérésole.