Denne artikkelen vil ta for seg temaet Patton – menneske og soldat, som har fått stor aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike sider av samfunnet. Siden fremveksten har Patton – menneske og soldat skapt debatter, kontroverser og vært gjenstand for studier og forskning på ulike områder. Over tid har Patton – menneske og soldat utviklet seg og tilpasset seg miljøets behov, og blitt et tema av interesse for et bredt spekter av mennesker. Slik sett er det relevant å utforske de mange fasettene og perspektivene som Patton – menneske og soldat tilbyr, så vel som dens implikasjoner på et sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk nivå.
Patton – menneske og soldat | |||
---|---|---|---|
orig. Patton | |||
Generell informasjon | |||
Sjanger | Krig / Biografi | ||
Utgivelsesår | 1970 | ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 2 t. 50 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Aldersgrense | 16 (Norge) | ||
Bak kamera | |||
Regi | Franklin J. Schaffner | ||
Produsent | Frank Caffey Frank McCarthy | ||
Manusforfatter | Francis Ford Coppola Edmund H. North | ||
Musikk | Jerry Goldsmith | ||
Sjeffotograf | Fred J. Koenekamp | ||
Klipp | Hugh S. Fowler | ||
Foran kamera | |||
Hovedrolle(r) | George C. Scott | ||
Biroller | Karl Malden Michael Bates Karl Michael Vogler | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | USD 12 millioner | ||
Prod.selskap | 20th Century Fox | ||
Premiere | 4. februar 1970 (New York) 18. mai 1971 (Norge) | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Patton – menneske og soldat (originaltittel: Patton) er en amerikansk biografisk krigsfilm fra 1970 som omhandler livet til den amerikanske generalen George S. Patton. Hovedrollen som Patton spilles av George C. Scott. Regi er ved Franklin J. Schaffner. Filmen er basert på de to bøkene Patton: Ordeal and Triumph (1963) skrevet av Ladislas Farago og A Soldier's Story, skrevet av general Omar N. Bradley.
Filmen ble tildelt syv Oscar, inkludert for beste film.
Filmen omhandler livet til den amerikanske generalen George S. Patton under andre verdenskrig. Handlingen begynner med hans karriere som tank-kommandør i Nord-Afrika i amerikanernes felttog mot tyskerne – og etterhvert hans deltagelse i invasjonen av Tyskland. Filmen speiler i hovedsak personen Patton, en omstridt og særegen general som feiret store seiere, men som også havnet i mye bråk på grunn av sin lederstil og uttalelser.
Filmen vant syv Oscar-statuetter i 1971, inkludert for beste hovedrolle, beste film og beste regi. Den vant i tillegg en rekke andre filmpriser, blant annet en Golden Globe (Scott).[1]
I 2003 ble filmen funnet betydningsfull nok («culturally, historically, or aesthetically significant») av USAs Library of Congress til å bli bevart av deres National Film Registry.[1]
Det amerikanske filminstituttet har kåret Scotts rollefigur til filmhistoriens 29. beste helteskikkelse.[2]
Rod Steiger ble opprinnelig tilbudt rollen som Patton, men avslo da han sa at han ikke ville bidra til å glorifisere krig. Han uttalte senere at denne avgjørelsen var hans største tabbe i filmkarrieren.
Filmen ble noe kontroversiell på grunn av Pattons uttalelser om at den jevne nazist i Tyskland ikke var verre enn den jevne demokrat eller republikaner hjemme i USA. Filmen inneholdt også uttalelser som pressen fant å være støtende for russerne. Andre sider som ble tatt opp var Pattons tro på reinkarnasjon til tross for at han ble beskrevet som en kristen. Filmen viste også de mørkere og mere brutale sider ved general Patton.
I 1986 kom en oppfølger, Pattons siste dager, som var produsert for TV. Denne følger Pattons tid i Tyskland like etter invasjonen og frem til hans ulykke og død like etter.