Parken ved Byterminalen
Denne artikkelen vil ta for seg Parken ved Byterminalen, et emne som har fanget interessen til en rekke forskere og spesialister innen ulike kunnskapsområder. Relevansen til Parken ved Byterminalen kommer til uttrykk gjennom dens innvirkning på samfunn, kultur, historie og menneskelig utvikling. Over tid har Parken ved Byterminalen utløst debatter, forskning og refleksjoner som har beriket forståelsen av dette fenomenet. Fra ulike perspektiver og tilnærminger har de mange fasettene til Parken ved Byterminalen blitt analysert, og avslører dens kompleksitet og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I denne forstand tar denne artikkelen sikte på å utforske fenomenet Parken ved Byterminalen på en omfattende og streng måte, og gir en bred og oppdatert visjon om dette emnet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Parken ved Byterminalen i Stavanger ligger ved Breiavatnet og den gamle innfartsåren fra Jæren til sentrum ved Lagårdsveien og Kongsgata. Her i sørøstenden av byparken står også utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget Amerika. Her ligger også det gamle sosialkontoret. De to sammenbygde husene ble oppført i 1867 etter tegninger av arkitekt Fritz von der Lippe. Kongsgata nr. 47 var arkitektens egen bolig inntil han forlot byen i 1870. I nabohuset holdt frøknene Rings pigeskole til i årene 1869-99. Mot nord står Kongsgård og Domkirken, mens høyblokkene i St. Olav og Hotel Atlantic skylinen i vest.