Breiavatnet (Stavanger)
Breiavatnet (Stavanger) er et tema som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens innvirkning har blitt følt i forskjellige aspekter av dagliglivet, fra den sosiale til den økonomiske sfæren. Gjennom årene har Breiavatnet (Stavanger) skapt diskusjoner og debatter i ulike sektorer, noe som har ført til betydelige endringer i måten visse problemer håndteres på. I denne artikkelen vil vi grundig utforske Breiavatnet (Stavanger) og dens innflytelse på dagens samfunn, analysere dens ulike dimensjoner og fremheve dens relevans i dag.
| Breiavatnet | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Rogaland | ||
| Kommune | Stavanger | ||
| Areal | 0,031 km²[a][1] | ||
| Høyde | 5 moh. | ||
| Omkrets | 0,71 km | ||
| Tilløp | Kannikbekken | ||
| Utløp | Skolebekken | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 312160 6541081 | ||
 Breiavatnet 58°58′05″N 5°43′58″Ø | |||
Breiavatnet (historisk navneform: Brede-vandet)[2] er et lite vatn midt i sentrum av Stavanger.
Breiavatnet får sitt vann fra Mosvatnet gjennom Kannikbekken. Utløpet var gjennom Skolebekken. Våren 1899 ble bekken lagt i rør. Det har også vært diskutert om det også har vært et utløp ned til Torget i Stavanger, men det er lite trolig.
Ved vatnet ligger blant annet Stavanger domkirke, Byparken, Kongsgård, Kiellandshagen, Atlantic hotell, Josefinestiftelsen, Byterminalen og Stavanger jernbanestasjon.
Fontener har det vært i vatnet siden 1924.[3]
Fugler og fisk
Breiavatnet er kjent for sine svaner, men også for ender som følges av politiet fra Vågen til Breiavatnet.
I tidligere tider var det ålefiske i Skolebekken og i Breiavatnet, og det ble også fisket regnbueørret i vatnet. Kongsgård skole har fra gammelt av hatt fiskeretter i Breiavatnet, og i 1854 hevdet rektor ved skolen at bare han hadde slike rettigheter. Han tapte imidlertid en rettssak mot de andre grunneierne langs vatnet.[4]
Historikk
Naturvitenskapelige undersøkinger utført av Asbjørn Simonsen har vist at Breiavatnet ble dannet for ca. 3000 år siden da en del av Byfjorden ble avsnørt fordi strandnivået i området endret seg. Breiavatnet fikk avløp mot nord gjennom Skolebekken, som gikk om lag der Klubbgata går i dag, og nådde fjorden ved Jorenholmen.
Ved pollenanalyser kunne Asbjørn Simonsen vise hvordan vegetasjonen har vært rundt vatnet gjennom tidene.
I 1770 fortalte Hans Smidt og i 1777 prokurator Høyer et sagn om at fra de eldste tider skulle Stavanger by ha vært så stor at Breiavatnet lå midt i byen. Smidt legger til at det på Hetland prestegård eller Lagård ikke var funnet spor etter gater eller hus. Det er tvilsomt om disse sagnene er riktige.
Foto: Ranveig, 2005
Området mellom Domkirken, Kongsgård og Breiavatnet ble kalt for Korbrødrefjerdingen.[5]
Utfyllinger og skred
Lous i 1868 og Strøm i 1888 forteller et sagn om at en kirke (Martinskirken) sto ved Breiavatnet, og at den raste ut i Breiavatnet. Når dette eventuelt skal ha skjedd vet vi ikke.
Kongsgård har trolig vært bygd i strandsonen til Breiavatnet, og området foran er i dag utfylt. Et gotisk vindu på Kongsgård fra slutten av 1200-tallet er derfor i dag under dagens bakkenivå. Når utfyllingen ble gjort vet vi ikke. Det har vært nødvendig flere ganger å rette opp masser som har seget utover.
Før 1793 fylte Børge Petersen von Fyren ut i Breiavatnet ved Steglebakken med dagens Charlottenlund, Elisabeth Restaurant og Gasellen.
Nær Obsfelders plass er det også fylt i en god del, som har gjort vatnet mindre, men mer plass til Byparken og Kongsgata.
Området foran Hotel Atlantic er utfylt område (dagens Olav Vs gate). Det samme er deler av området utenfor Jernbanestasjonen. 25. mars 1914 raste store deler av Jernbaneveien ut i vatnet, der det var fyllinger. Den store steinmuren ved Posthuset og store masser raste ut. Det ble lagt en ny fylling på rasområdet etterpå.
Fotnoter
- ^ Arealoppgave fra Stavanger kommune. NVE Atlas oppgir et areal på 0,03 km².
Referanser
- ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 25. mai 2015
- ^ «Faktaark». Kartverket. Besøkt 9. oktober 2016.
- ^ Stavanger Aftenblad 16. februar 1924.
- ^ Avisa Stavangeren 24. januar 1854.
- ^ Rasmus Tveteraas: Udsigt over Stavangers historie, 1909, side 11.
Kilder
- Anders Bærheim : «Hva Skolebekken var, og hvad den bør bli...», Stavangeren, februar 1931
- Bærheim Anders: «Utvidelsen av Kongsgaten. Det må bli slutt på den forståelsesløse behandlingen av Domkirkens omgivelser», Stavanger Aftenblad, 18. desember 1936.
- Andreas Emil Erichsen: Samlinger til Stavangers historie, bind II. Stavanger, 1906.
- Arne Kvitrud: «Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger?», I Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2006.
- Lous, Carl: En Stavangersk Cicerone. Stavanger, 1868.
- Roumimper Sunniva (redaktør): Breiavatnet hjertet i Stavanger, Stavanger, 2008
- Asbjørn Simonsen: «Breiavatnet og Stavangers eldste historie», Stavanger Museums årbok, 1971.
- Stavanger Aftenblad: «Springvand-arrangementet i Bredevandet», 16. februar 1924.
- Stavanger Aftenblad: «Gamle-byen ved Skolebekken, Avdelingsleder Anders Bærheim forteller om sine iaktagelser», 19. august 1942
- Stavanger Aftenblad: «35 år siden Jernbaneveien forsvant i Breiavatnet», 15. oktober 1949.
- Stavanger Aftenblad: «Har Breiavatnet hatt to avløp? Interessant funn på torget synes å stadfeste konservator Thor L. Helliesens formodning.» 16. november 1953.
- Boye Strøm; Topografisk – Statistisk beskrivelse over Stavanger Amt. Kristiania, 1888
- Tønnesen, Arth J: «Har Breiavatnet hatt to avløp?», Stavanger Aftenblad, 19. november 1953.
Eksterne lenker
- «Breiavatnet og Byparken», fra nettsidene til Stavanger