Overflødighetshorn

I dagens verden er Overflødighetshorn et tema med stor relevans og interesse for et bredt publikum. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det profesjonelle feltet, har Overflødighetshorn blitt et konvergenspunkt for ulike perspektiver og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Overflødighetshorn, utforske dens mange fasetter, analysere dens relevans i forskjellige sammenhenger og tilby en panoramautsikt som lar leseren forstå viktigheten og omfanget av dette emnet. Gjennom detaljerte og strenge analyser vil vi avdekke kompleksiteten til Overflødighetshorn og tilby nye perspektiver for å berike debatten rundt dette fascinerende emnet.

Gresk pelike fra 440-430 f. Kr. dekorert med vasemaleri av gudene Plouton (Hades) med et overflødighetshorn og Demeter med septer og plog.

Overflødighetshorn (gresk κέρας Ἀμαλθείας, keras Amaltheias, «Amaltheias horn»; latin cornu copiæ, «Copias horn» eller «overflodshorn»),[1][2] i henhold til gresk mytologi, opprinnelig hornet til geita Amaltheia som diet guden Zevs som spedbarn.[2] Det er et framstilt som stort horn som inneholder en overflod av produkter, blomster og lignende. Hornet har sitt opphav i antikken, men har fortsatt som et symbol i vestlig kunst på lykke, fruktbarhet, rikdom og ikke minst overflod.

I mytologien

Lykkens allegori, maleri av Salvator Rosa, 1658, som framstiller Fortuna, lykkens gudinne, med overflødighetshornet.
Overflødighetshorn på Perus riksvåpen
Poster fra California med overflødighetshornet som tema.
Et overflødighetshorn gjort av brød, forberedt for Thanksgiving i 2005 for personell i den amerikanske marine.

Mytologien har kommet med tallrike forklaringer (opphavssagn) på overflødighetshornets opprinnelse. En av de mest kjente involverer Zevs' fødsel og oppfostring etter at han som spedbarn ble holdt skjult for sin sjalu far Kronos. I en grotte på Idafjellet på øya Kreta ble Zevs fostret og beskyttet av et antall guddommelige tjenere, inkludert geita Amaltheia («nærende gudinne») som matet ham med sin melk. Den diende framtidige konge over alle guder hadde uvanlige egenskaper og styrke, og mens han lekte med sin geit, kom han til å bryte av hennes ene horn, men som fortsatt hadde guddommelige krefter og fortsatte å gi uendelig næringsprodukter.[3][4]

I en annen myte ble overflødighetshornet skapt da Herakles hadde en brytekamp med elveguden Akheloos, og brøt av et av elvegudens horn; elveguder ble tidvis forestilt og avbildet med horn.[5] Denne versjonen er representert i veggmaleriet Achelous and Hercules (1947) av den amerikanske maleren Thomas Hart Benton. Herakles' erobring av elveguden symboliserer her i erobringen av elvene i Missouri av pionerene; hornet som Herakles brøt av fra Akheloos' hode symboliserer overfloden i jordbruket i den amerikansk midtvesten.[6]

Overflødighetshoret har blitt tilskrevet flere greske og romerske guddommer, særskilt de som assosiert med høsting, grøde, velstand, eller åndelig overflod, slik som personfiseringen av Jorden (Gaia eller Tellus); barnet Plutos, rikdommens gud og sønn av korngudinnen Demeter; nymfen Maia; og Fortuna, lykkens gudinne, som hadde makt til å gi overflod og vekst. I den romerske keiserkult ble abstrakte romerske guddommer som fostret fred (pax Romana) og framgang også avbildet som et overflødighetshorn, inkludert Abundantia, overflodens personfisert (overflod heter abundance på engelsk)[7] og Annona, gudinne for korntilførselen til byen Roma. Pluton, den gamle hersker av underverden i mysteriereligioner, var en giver og beskytter av jordbruket, mineraler og åndelig vekst, og i kunsten ble han framstilt som han holdt et overflødighetshorn for å adskille ham fra den langt dystrere Hades, som isteden ble identifisert med et drikkehorn.[8]

Framstillinger i billedkunst

Overflødighetshornet blir i billedkunst og dekorasjoner framstilt som et krumt bukke- eller oksehorn fylt med blomster, frukt, mynter eller andre rike gaver. Hornet forekommer særlig sammen med figurer som personifiserer overflod, Europa og fred.

Symbolet er også blitt brukt på riksvåpen, som det nåværende peruanske og venezuelanske riksvåpenet og det tidligere kostarikanske.

Referanser

  1. ^ «overflødighetshorn», Bokmålsordboka
  2. ^ a b «cornucopia (n.)», Online Etymology Dictionary
  3. ^ Leeming, David (2005): The Oxford Companion to World Mythology, Oxford University Press, s. 13
  4. ^ Parker, Robert (2005): Polytheism and Society at Athens, Oxford University Press, s. 422.
  5. ^ Ovid: Metamorfoser 9.87–88, sitert av Fears, J. Rufus (1981): «The Cult of Virtues and Roman Imperial Ideology» i: Aufstieg und Niedergang der römischen Welt II.17.2, s. 821.
  6. ^ Doss, Erika (1991): Benton, Pollock, and the Politics of Modernism: From Regionalism to Abstract Expressionism, University of Chicago Press, s. 365.
  7. ^ «abundance (n.)», Online Etymology Dictionary
  8. ^ Clinton, Kevin (1992): Myth and Cult: The Iconography of the Eleusinian Mysteries, Stockholm, s. 105–107.

Se også

Eksterne lenker

(en) Cornucopia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons