Ottavio Farnese

Ottavio Farnese
Født		9. okt. 1524 Valentano
Død		18. sep. 1586[1][2] (61 år) Parma[3]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Duke of Castro (1545–1547) Duke of Castro (1553–1586) Hertugdømmet Parma (1547–1586) Gonfalonier of the Church (1547–1551)
Ektefelle		Margareta av Parma (1537*–)[4]
Far		Pier Luigi Farnese
Mor		Gerolama Orsini
Søsken		Vittoria Farnese Ranuccio Farnese Alessandro Farnese den yngre Orazio Farnese, Duke of Castro
Barn		Alessandro Farnese, hertug av Parma og Piacenza Violante Farnese[5] Ersilia Farnese[5]
Nasjonalitet		Kirkestaten
Gravlagt		Sanctuary of Santa Maria della Steccata
Utmerkelser		Ridder av Det gyldne skinns orden
Våpenskjold
Ottavio Farnese på Commons

Ottavio Farnese (født 9. oktober 1521 i Valentano i Kirkestaten, død 18. september 1586 i Parma) var hertug av Parma og Piacenza fra 1556 til 1586.

Ottavio var nest eldste sønn til Pier Luigi Farnese, som var hertug av Parma og Piacenza. Han var sønnesønn til Pave Paul III, og bror til Kardinal Ranuccio Farnese.

Ottavio giftet seg med Margaret av Østerrike, Karl Vs uekte datter. Ottavio var da 15 år gammel, mens Margaret var 16, og var nylig blitt enke etter Alessandro de' Medici. I starten likte hun ikke at brudgommen var så ung, men da han skadd returnerte fra Alger i 1541 ble hennes aversjon snudd til kjærlighet.

Ottavio hadde blitt lord i Camerino i 1540, men han ga opp sitt len der da hans far ble hertug i Parma i 1545. Etter at den parmesanske adelsstanden snikmyrdet Ottavios far, Pierluigi Farnese, i 1547, inntok og okkuperte keiserens guvernør i Milan Piacenza. Pave Paul III forsøkte å få Piacenza tilbake, bl.a. ved å sette til side Ottavios krav om å overta hertugdømmet Parma der han hadde fått et pavelig legat, og gi ham Camerino i gjengjeld. Paven krevde så Piacenza tilbake fra keiseren – ikke for adelsfamilien Farnese, men for Kirken.

Men Ottavio fant seg ikke i å bli satt til sides. Han førsøkte å innta Parma med makt, med mislyktes, og gikk i forhandlinger med opprøreren Ferrante Gonzaga. Etter pavens død, 10. november 1549, brukte Ottavio denne paveløse perioden til å innynde seg for guvernøren i Parma, for å få ham til å overgi byen til ham. Dette lyktes fortsatt ikke. Imidlertid ble hertugdømmet overført til ham like etterpå, i 1551, da Giovan Maria Giocchi ble valgt til pave Julius III

Dette endte ikke Ottavios krangel med keiser Karl V. Gonzaga nektet å gi tilbake Piacenza, og truet med å okkupere Parma slik at Ottavia skulle bli drevet inn i franskmennenes armer. Julius III, som var opptatt av å etablere et godt forhold til Karl V på grunn av det sittende Konsilet i Trient, beordret Farnese til å overgi Parma til pavemakten nok en gang. Farnese nektet, noe som førte til sterk kritikk fra Paven, og Farnese ble fratatt sine romerske lensgods. Karlv V gjorde samtidig tilsvarende mot hertugene i Lombardia. En fransk armé kom for å beskytte Parma, krig brøt ut, og Gonsaga beleiret byen igjen. Men hertugen inngikk en avtale med sin svigerfar, Karl V, slik at han fikk tilbake Piacenza og sine andre lensgods. Han tilbragte resten av sitt liv rolig, hjemme, der hans ved sin visdom og styremåte gjorde at han var godt likt av folket.

Da han døde i 1586 ble han etterfulgt av sin sønn, Alessandro Farnese, som var general under kong Filip II av Spania.

• Artikkelen inneholder oversatt tekst fra 1911-versjonen av Encyclopædia Britannica, som i dag er Public domain.