I denne artikkelen skal vi ta for oss temaet Oseansvalefamilien, som har fått stor aktualitet de siste årene på grunn av dets innvirkning på ulike samfunnsområder. Fra sin opprinnelse til dens nåværende implikasjoner har Oseansvalefamilien fanget oppmerksomheten til eksperter, forskere og allmennheten, og generert debatter, refleksjoner og analyser fra ulike perspektiver. Langs disse linjene vil vi utforske de mange fasettene til Oseansvalefamilien, fra dens innflytelse på politikk, økonomi, kultur, til dens effekt på folks daglige liv. På denne måten vil vi fordype oss i et tema av universell interesse som inviterer oss til refleksjon og dialog i søken etter en større forståelse om Oseansvalefamilien og dens innvirkning på samtiden.
Oseansvalefamilien | |||
---|---|---|---|
![]() Oseanstormsvale (Oceanites oceanicus)
| |||
Nomenklatur | |||
Oceanitinae Forbes, 1882 | |||
Populærnavn | |||
oseansvalefamilien,[1][2][3] oseansvaler, sørstormsvalefamilien, sørstormsvaler | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Stormfugler | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 9 | ||
Habitat: | pelagisk, hekker på fjerntliggende oseaniske øyer | ||
Utbredelse: | alle verdenshav, sør for ca. 40˚ nord | ||
Inndelt i | |||
|
Oseansvalefamilien (Oceanitidae) er en familie i ordenen stormfugler (Procellariiformes). Familien består av ni arter som er fordelt i fem slekter, hvorav tre av slektene er monotypiske og to slekter består av tre arter hver.
Oseansvalefamilien ble tidligere betraktet som en underfamilie av stormsvalefamilien (Hydrobatidae), men det ble tidlig påpekt at analyser av skjelettet og av musklene i både vingene og de nedre lemmen ikke samsvarte med resten av stormsvalefamilien. Dette ble siden bekreftet i moderne studier, noe som førte til at at disse fuglene ble skilt ut i sin egen familie. Forholdet til de andre stormfuglene er imidlertid ikke helt klart enda.[4]
Oseansvalene har kortere vinger og haler, men lengre bein enn stormsvalene. Et godt feltkjennetegn er at føttene stikker utenfor stjerten i flukt. Mens de leter etter mat, plasker de med føttene i vannet, slik at de nærmest ser ut til å løpe på vannoverflaten.
De er hovedsakelig utbredt på den sørlige halvkule, men oseanstormsvale kommer utenom rugesesongen nordover til omtrent 40˚ nord i både Stillehavet og Atlanterhavet. Fregattstormsvale hekker også i Nord-Atlanteren på Kapp Verde, Kanariøyene og Selvagensøyene.
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[1][2][3]