Om gudenes natur
Denne artikkelen vil ta opp temaet Om gudenes natur, som har vakt stor interesse og kontrovers på ulike områder. Om gudenes natur har skapt en intens debatt i dagens samfunn, og vekket nysgjerrigheten og meningene til spesialister og allmennheten. Dens relevans og betydning har ført til en dypere studie og analyse, med sikte på å forstå virkningen og omfanget. I denne forstand er det relevant å undersøke i detalj de forskjellige aspektene rundt Om gudenes natur, utforske dens opprinnelse, evolusjon, konsekvenser og mulige fremtidige scenarier. På samme måte søker den å tilby et helhetlig perspektiv som tillater berikende kunnskap om Om gudenes natur, og gir elementer som bidrar til en kritisk og reflekterende analyse.
Om gudenes natur (latin: De Natura Deorum) er en filosofisk og religiøs dialog, skrevet av den romerske taleren og forfatteren Cicero 45 f.Kr. verket består av tre «bøker», og hver av dem diskuterer det teologiske budskapet til ulike romerske og greske filosofer. Dialogen drøfter stoismens, epikurismens og skeptisismens teorier for å kaste lys over grunnleggende spørsmål ved teologi og romersk religion.
Cicero lar Gaius Velleius representere epikurismen, Quintius Lucilius Balbus representere stoismen og Gaius Cotta representere Ciceros eget standpunkt, en platonsk skepsis. I den første av de tre bøkene finnes Ciceros innledning, Velleius' argumenter for epikurismen og Cottas svar på disse, i bok 2 forklarer Balbus stoisk teologi, mens bok 3 er Cottas svar til Balbus.
Sammen med De Officiis og De Divinatione hadde denne dialogen stor innflytelse på 1700-tallets franske filosofer; Voltaire beskrev den som «kanskje antikkens beste bok».[1]
Norsk utgave
- Cicero. Om gudenes natur; og Om vennskapet. Oversettelse, forord og noter ved Oskar Fjeld; etterord ved Egil Kraggerud. Aschehoug, 2004. (Thorleif Dahls kulturbibliotek) ISBN 82-03-17832-4
Referanser
- ^ Peter Gay, The Enlightenment – The Rise of Modern Paganism, W.W. Norton & Company, 1995, p. 109.
