Olen av Lykia

I denne artikkelen skal vi utforske Olen av Lykia i dybden, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange i nyere tid. Når vi fordyper oss i dette spennende emnet, vil vi prøve å belyse dets betydning og relevans i dagens verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet har Olen av Lykia vært gjenstand for debatt og analyse, og i denne artikkelen skal vi forsøke å ta opp alle dens fasetter på en objektiv og detaljert måte. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de historiske, kulturelle og moderne aspektene ved Olen av Lykia, med mål om å gi våre lesere en bredere og dypere forståelse av dette fascinerende temaet.

Øya Delos hvor den tidlige poeten Olen fra Lykia skal ha virket. Maleri av Carl Rottmann, 1847

Olen av Lykia (gresk Ὠλήν) var en legendarisk tidlig poet fra Lykia som dro til Delos hvor hans hymner feiret de kvinnelige personlige hjelperne til Apollon på øya Delos hvor guden etter sigende skal ha bli født, og av andre «antikke hymner» som fortsatt var en del av kulten på Delos i Herodots tid:

«Arge og Opis kom på den samme tid som Delos' guder og er æret av delianerne på ulikt vis. For kvinnene på Delos gjør samlinger i disse kvinnehjelpernes navn, og påkaller dem i hymner som Olen, en lykianer, diktet for dem; og resten av øyboerne, og selv de i Jonia, har blitt lært av delianerne til å gjøre det samme. Denne Olen, som kom fra Lykia, gjorde andre gamle hymner som også er sunget på Delos.» (Perserkrigene[1]

Den hieroglyfiske poesien til Olen er i dag gått fullstendig tapt. Geografen Pausanias skrev at «Lykiske Olen, en tidligere poet, som diktet for delianerne, blant andre hymner, en til Eileithyia, titulerte henne som «den dyktige spinnersken», klart identifiserte henne med skjebnen, og gjorde henne eldre enn Kronos.»[2] Åpenbart reflekterte Olens hymner den førgreske rollen til Eileithyia som olympiske mytografer som Hesiod ga en ny rolle som en datter av Zevs og Hera.

Pythia Boeo fra Delfi tilskrev i en av hennes hymner at Olen hadde æren for å ha opprettet Apollons kult og oppfinnelsen av det episke versemål. Mange hymner, nomes (enkle sanger som fulgte korets sirkulære danser), og orakler, er tilskrevet Olen.[3] Disse ble bevart på Delos. «Legenden som ble særlig tilskrevet ham var at Apollons opphold blant hyperboreerne.»[4]

Referanser

  1. ^ Persian Wars iv.35.1 Arkivert 18. april 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ Pausanias: Beskrivelser av Hellas, 8.21.3
  3. ^ Potter, John (1840): Archaeologia graeca or the Antiquities of Greece, T. Tegg, s. 269
  4. ^ Harry Thurston Peck (1898).

Litteratur

  • Herodotus: The Persian Wars iv.35.1
  • Peck, Harry Thurston (1898): Harpers Dictionary of Classical Antiquities, New York. Harper and Brothers.
  • Potter, John (1840): Archaeologia graeca or the Antiquities of Greece], T. Tegg
Autoritetsdata