I dagens verden har Odnesbakken blitt et stadig mer aktuelt tema. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, har Odnesbakken fanget oppmerksomheten til et stort antall mennesker rundt om i verden. Fra fremveksten til i dag har Odnesbakken spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet, og skapt interesse og debatt på ulike områder. I denne artikkelen vil vi videre utforske betydningen av Odnesbakken og dens innvirkning på dagens samfunn, for bedre å forstå dens innflytelse og relevans i dagens verden.
Odnesbakken | |||
---|---|---|---|
![]() Odnesbakken i 1928 Foto: Anders Beer Wilse | |||
Sted | ![]() | ||
Åpnet | 1925 | ||
Ute av bruk siden | 2008 | ||
Revet | 2008 | ||
K-punkt (bakkest.) | K105 (HS117), K80, K50, K33, K15 | ||
Anerkjent bakkerekord | K105: 122,5 m - ![]() | ||
Mesterskap, viktige renn | Flubergrennet, NM, veteran-VM 1991 | ||
![]() Odnesbakken 60°48′26″N 10°12′23″Ø |
Odnesbakken (også kalt Flubergbakken) var et skihoppanlegg på Odnes i Søndre Land i Innlandet. Anlegget var mest kjent for storbakken med K-punkt 105 meter og bakkestørrelse 117 meter, men hadde også fire mindre bakker med størrelse K80, K50, K33 og K15. Odnesbakken var NM-arena (spesielt hopp) i 1969, 1972, 1977, 1981, 1987, 1989, 1990, 1993 og 2002. Anlegget ble revet i 2008.
Den siste bakkerekorden i storbakken var 122,5 meter, satt av Magnus Rostad under junior-NM 23. januar 2003.
Odnesbakken sto ferdig i 1925, men snømangel gjorde at det bare kunne gjøres prøvehopp den vinteren. Eiel Holten hadde det lengste prøvehoppet med 60 meter. I rennet 21. februar 1926 satte John Snersrud bakkerekord med 66 meter. Under ekstrahopping med toppfart etter rennet hoppet først Jacob Tullin Thams 70 meter og så Sigmund Ruud 70,5 meter. Dette var de lengste hoppene som til da var gjort i Norge.[1][2] 18. januar 1931 satte Birger Ruud verdensrekord i bakken, med 76,5 meter. Ved samme anledning falt han også i et hopp på 82 meter. Under oppvisningshopping i det samme rennet satte Johanne Kolstad verdensrekord for kvinner i bakken med 46,5 meter.[3] 22. januar 1989 satte Merete Kristiansen verdensrekord med 111 meter. Bakken ble sist utbygd og modernisert foran NM i stor bakke i 2002.
De tre mellomste bakkene i anlegget ble brukt under veteran-VM 1991.
Bakken ble drevet av Fluberg IL. I januar 2007 ble den store bakken avertert for å bli gitt bort gratis. Fluberg IL ble nedlagt etter økonomiske problemer, og interimsstyret ønsket å gi bort materialene i stillaset og dommertårnet.
|
Rennet i 1976 er tatt med for fullstendighetens skyld, selv om det ikke ble arrangert i Odnesbakken.
Dato | Vinner | Andre | Tredje | Type renn |
---|---|---|---|---|
1969 | Erling Stranden | Bjørn Wirkola | Ingolf Mork | NM, stor bakke |
1972 | Frithjof Prydz | Ingolf Mork | Bjørn Wirkola | NM, stor bakke |
1977 | Johan Sætre | Roger Ruud | Per Bergerud | NM, stor bakke |
1981 | Roger Ruud | Tom Levorstad | Johan Sætre | NM, stor bakke |
1987 | Ole Gunnar Fidjestøl | Vegard Opaas | Hroar Stjernen | NM, stor bakke |
1989 | Ole Gunnar Fidjestøl | Erik Johnsen | Kent Johanssen | NM, stor bakke |
1990 | Ole Gunnar Fidjestøl | Magne Johansen | Rune Olijnyk | NM, normalbakke |
1990 | Buskerud | Oslo | Sør-Trøndelag | NM, lagkonkurranse, normalbakke |
1993 | Espen Bredesen | Bjørn Myrbakken | Stian Kvarstad | NM, stor bakke |
2002 | Anders Bardal | Jan Ottar Andersen | Bjørn Einar Romøren | NM, stor bakke |