I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Nyttårskonserten på vårt nåværende samfunn. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Nyttårskonserten spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Enten som en fremtredende figur i historien, et debatttema i dag, eller en hendelse som markerte et før og etter, har Nyttårskonserten satt et uutslettelig preg på verden vi lever i. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Nyttårskonserten har påvirket ulike områder, dens relevans i dagens kontekst, og mulige implikasjoner for fremtiden. Bli med oss på denne fascinerende reisen for å oppdage mer om Nyttårskonserten og dens innvirkning på samfunnet vårt!
Neujahrskonzert der Wiener Philharmoniker | |||
---|---|---|---|
Sted | Gesellschaft der Musikfreunde | ||
Tidspunkt | 1. januar | ||
Grunnlagt | 31. des. 1939 | ||
Type | Årlig hendelse | ||
Genre | Klassisk musikk |
Nyttårskonserten til wienerfilharmonikerne, der man i all hovedsak fremfører verker fra Straussdynastiet, ble første gang arrangert 31. desember 1939. Fra og med 1. januar 1941 er den blitt avholdt første nyttårsdag.
Siden 1959 er nyttårskonserten blitt direkteoverført på TV over hele verden gjennom Eurovision, og fra 1969 i farger.[1] Konserten blir også overført på radio en rekke steder. Hvert år overføres konserten til over 90 land.[2]
Willi Boskovsky, som dirigerte konserten fra 1955 til 1979, er den som har dirigert konserten flest ganger. I 2006, 2012 og 2016 ble konserten ledet av den latviske dirigenten Mariss Jansons, tidligere dirigent for Oslo Filharmoniske Orkester.
Dirigent | År |
---|---|
Clemens Krauss | 1939, 1941–1945, 1948–1954 |
Josef Krips | 1946, 1947 |
Willi Boskovsky | 1955–1979 |
Lorin Maazel | 1980-1986, 1994, 1996, 1999, 2005 |
Herbert von Karajan | 1987 |
Claudio Abbado | 1988, 1991 |
Carlos Kleiber | 1989, 1992 |
Zubin Mehta | 1990, 1995, 1998, 2007, 2015 |
Riccardo Muti | 1993, 1997, 2000, 2004, 2018, 2021,[3] 2025 |
Nikolaus Harnoncourt | 2001, 2003 |
Seiji Ozawa | 2002 |
Mariss Jansons | 2006, 2012, 2016 |
Georges Prêtre | 2008, 2010 |
Daniel Barenboim | 2009, 2014, 2022 |
Franz Welser-Möst | 2011, 2013, 2023 |
Gustavo Dudamel | 2017 |
Christian Thielemann | 2019[4], 2024 |
Andris Nelsons | 2020[5] |