Kirke- og undervisningsdepartementet
Nå for tiden er Kirke- og undervisningsdepartementet et tema på alles lepper. Betydningen av Kirke- og undervisningsdepartementet har økt gjennom årene, og har blitt et sentralt punkt på ulike samfunnsområder. Enten i politikk, økonomi, vitenskap, helse, kultur og mange andre aspekter, har Kirke- og undervisningsdepartementet tatt en relevant rolle som ikke kan overses. Denne artikkelen tar sikte på å fordype seg i de forskjellige aspektene knyttet til Kirke- og undervisningsdepartementet, analysere virkningen, utfordringene og mulige implikasjoner for fremtiden. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å ta opp fra ulike perspektiver viktigheten av Kirke- og undervisningsdepartementet i dag og dens projeksjon i de kommende årene.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Kirke- og undervisningsdepartementet var et norsk departement som ved. kgl. kunngjøring 17.11.1818 ble tillagt ansvar for «Alt hvad angaar Kirkevæsenet og Præsteskabet. Universitetet, Seminarer, Skoler, Musæer, Bibliotheker, lærde Selskaber, Kunstacademier m.v., Medisinalvæsenet, milde Stiftelser, Fattigforsørgelsen og de Geistligheden og offentlige indretninger beneficerede Jordegods».
Kirkedelen av departementet ligger i dag under Kultur- og kirkedepartementet. Undervisningsdelen ligger i Kunnskapsdepartementet.
Historie
Etter at Norge var blitt en selvstendig stat i 1814, ble seks departement opprettet samme år. Kirke- og undervisningsdepartementet var det første og fikk betegnelsen 1. departement. Dernest fulgte Justisdepartementet, Politidepartementet, Indredepartementet, Finans- og tolldepartementet og Departementet for krigsadministrasjonen.
Navnet Kirke- og undervisningsdepartementet ble innført fra 17. november 1818.
Under 2. verdenskrig var departementets sentrale arbeidsområder skole- og utdanningstiltak for norsk eksilbefolkning, støtte til norske studenter i utlandet, organisering og finansiering av NRK i London og Boston samt bidrag til ulike kulturelle formål. På den kirkelige siden overtok departementet ansvaret for sjømannsmisjonen og delvis for den øvrige misjonsvirksomhet. Feltpresttjenesten sorterte under Forsvarsdepartementet. Departementet var ikke inndelt i kontorer eller avdelinger.
Under Kåre Willochs regjering ble departementet i 1982 delt og ansvaret for kultursaker, høyere utdanning og forskning ble overført til det nye Kultur- og vitenskapsdepartementet.
I 1990 ble de to departementene reorganisert. De to nye departementene var Kirke- og kulturdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet.
I 1991 ble kirkesakene tilbakeført, og departementene het Kulturdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.
Fra 1. januar 2002 ble avdelingene i det opprinnelige gamle departementet flyttet til Utdannings- og forskningsdepartementet da kirkesaker fra samme dato ble flyttet til det nyopprettede Kultur- og kirkedepartementet.
Med Jens Stoltenbergs 2. regjering skiftet departementet navn til Kunnskapsdepartementet.
Litteratur
Knut Johannessen, Ole Kolsrud og Dag Mangset (redaksjon): Håndbok for Riksarkivet (1992), s. 459