Norderhov prestegjeld
I dagens artikkel skal vi fordype oss i temaet Norderhov prestegjeld, et spørsmål som har skapt stor interesse i nyere tid. Norderhov prestegjeld, enten det er på et personlig, sosialt eller faglig nivå, har en betydelig innvirkning på livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Norderhov prestegjeld, analysere dens implikasjoner, utfordringer og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke hvordan Norderhov prestegjeld har utviklet seg over tid og dens relevans i dag. Gjennom en helhetlig tilnærming vil vi søke å bedre forstå Norderhov prestegjeld og dens innflytelse på hverdagen vår. Bli med oss på denne reisen for å oppdage mer om Norderhov prestegjeld og dens betydning i vår nåværende virkelighet!
Norderhov prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Ringerike prosti i Tunsberg bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet kirkesogn i Ringerike kommune i Buskerud fylke, og hovedkirken var Norderhov kirke, som ligger ved Norderhov i nevnte kommune.
Norderhov prestegjeld og dets sogn er nå en del av Ringerike kirkelige fellesråd underlagt Ringerike prosti.
Historikk
Njarðarhofs sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Norderhov sogn antas opprettet på 1100-tallet og var sammen med Hole sogn de fremste på Ringerike. Da svartedauden kom i 1349, og la store deler av distriktet øde, ble imidlertid Hole innlemmet i Norderhov. I tiden før og etter reformasjonen var det derfor kun ett prestegjeld på Ringerike.
Mot slutten av 1500-tallet ser man at Hole så smått begynner å fungere som eget prestegjeld igjen, men så sent som i 1560 stadfester biskopen at sognepresten i Norderhov skulle ha tienden fra begge sognene. På 1590-tallet slår imidlertid biskopen fast at presten i Hole skal ha andeler av tienden, og fra ca. 1600 regnes Hole igjen som et eget prestegjeld, som da omfattet distriktene vest og sør i regionen. Dette omfattet foruten områdene innenfor dagens kommunegrenser, også Tyristrand, fra Ask til Nakkerud, og Soknedalen.
Nordrehoug prestegjeld dannet grunnlaget for Norderhoug formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[3]
Senere var det følgende delinger av prestegjeldet:[4]
- I 1857 ble Ådal prestegjeld skilt ut.
- I 1913 ble Hønefoss prestegjeld skilt ut.
- I 1984 ble Haug prestegjeld skilt ut.
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[5]
Menigheter
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[6]
Kirker
Referanser
- ^ Rygh, O. (Oluf) (1900). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 22.
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 22.
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Prestegjeld og sogn i Buskerud
- ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.