Menighet
I dagens verden har Menighet blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Dens betydning gjenspeiles i antall debatter den genererer, så vel som dens tilstedeværelse på ulike områder av samfunnet. Enten på det politiske, sosiale, økonomiske eller kulturelle området, spiller Menighet en grunnleggende rolle. Fra dens innvirkning på folks daglige liv til dens innflytelse på utviklingen av nye teknologier, har Menighet fanget oppmerksomheten til individer i alle aldre og fagfelt. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige dimensjonene til Menighet og dens relevans i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Menighet (av middelnedertysk menheit, fellesskap) er et lokalt geografisk trossamfunn, med medlemmer som bor innenfor et nærmere definert område og kommer sammen i samme forsamlingshus.
Ordet menighet kan også sikte til en større gruppe religiøse mennesker. Det kan brukes om et helt trossamfunn med alle dets medlemmer.
I overført (ikke religiøs) betydning kan ordet også brukes om en gruppe personer med samme mening eller felles sak som de står for.
Den norske kirke er i dag organisert i bispedømmer, prostier og menigheter. En menighet er befolkningen i et område som hører til en kirke. Tidligere kaltes et område med tilhørende kirke som oftest et sogn, mens et geografisk distrikt med en stab av prester og andre ansatte kaltes et prestegjeld, som besto av ett eller flere sogn.
Frelsesarmeen er organisert eller oppbygd etter forbilde fra militæret. Der kalles en menighet for et korps (Se militærkorps). Flere korps kalles en divisjon og flere divisjoner, ofte på tvers av landegrenser, kalles et territorium. Norge er sammen med Island og Færøyene ett territorium. Lederen for et territorium kalles kommandør.