Nobels gate (Oslo)

I dagens verden er Nobels gate (Oslo) et tema som skaper mye interesse og debatt. Med fremskritt av teknologi og endringer i livsstil, har Nobels gate (Oslo) blitt en relevant sak som påvirker samfunnet som helhet. Fra ulike perspektiver og undersøkelser har Nobels gate (Oslo) blitt analysert og ulike løsninger er foreslått for å løse dette problemet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de mest relevante aspektene knyttet til Nobels gate (Oslo), og utforske årsakene, konsekvensene og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke relevansen av Nobels gate (Oslo) i ulike sammenhenger, fra det personlige nivået til den globale påvirkningen.

Nobels gate
Nobels gate syd for Drammensveien
Basisdata
NavnNobels gate (1–45)
LandNorge
StrøkSkarpsno, Frogner
BydelFrogner
KommuneOslo
Kommunenr0301
Navngivning1901
NavnebakgrunnAlfred Nobel
TilstøtendeFrognerkilen, Drammensveien, Hjørungavåggata, Elisenbergveien, Bygdøy alle, Eckersbergs gate, Solheimgata, Kirkeveien - Riksvei 161 - Ring 2, Frognerparken
Kart
Nobels gate
59°55′12″N 10°42′02″Ø
Nobels gate på Commons

Nobels gate (1–45, 2–32)[1] er en gate i Oslo. Den starter ved Frognerkilen, krysser Drammensveien, Bygdøy allé, Eckersbergs gate og Solheimgata og munner ut i Frognerveien ved Frognerparken. Den var opprinnelig alléen sørfra til innkjørselen til gårdstunet på Frogner hovedgård og hadde navnet Frognergaden mellom 1879 og 1901. Sitt nåværende navn fikk den i 1901, da den ble oppkalt etter den svenske industrimanneen og legatstifteren Alfred Nobel (1833–1896).

Gaten er representert i den norske utgaven av Monopol. Et trikkestopp med samme navn ligger i Drammensveien.

Bygninger

Nr Bilde Beskrivelse
1A Nobels gate 1A Frittstående bygård (ark.Christian Astrup) oppført 1954.[2]
1B–E Nobels gate 1B–E Funkisrekkehus (ark. Jens Dunker og Nicolai Beer) oppført 1932.[2]
1F–G Nobels gate 1F–G Funkisrekkehus (ark. Jens Dunker og Nicolai Beer) oppført 1932.[2]
2 Nobels gate 2 Funkisrekkehus (ark. Egil Haanshus) oppført 1933 ved byggmester Holm. Fire oppganger — A til D, hvorav førstnevnte ombygget 1937 ved arkitekt Andreas Nygaard.[2]
3 Nobels gate 3 Opprinnelig driftsbygningen til løkken Nøisomhed. Ombygget 1930 til moderne bolig. De eldste delene av bygningen kan være fra 1700-tallet.[3]
5 Nobels gate 5 Nyklassisk boliggård (ark. Helge Brat) oppført 1929.[4]
6 Nobels gate 6 Murvilla oppført 1928 av arkitekt Yngvar Riis for grosserer Trygve Andvord. Nyrenessanse.[3]
10 Nobels gate 10 Villa i to etasjer oppført 1917 av arkitekt Lilla Hansen for byfogd Edvard Christie. Nordisk nybarokk.[5]
13 Nobels gate 13 Murvilla oppført 1920 for Arthur Omre.[3]
15 Nobels gate 15 Tomannsbolig (sammen med Elisenbergveien 1) tegnet av T. Bjørnstad og oppført i 1927.[6]
16 Nobels gate 16 Sveriges tidligere ambassade.
28 Nobels gate 28 Villa Otium. Monumental villa oppført for direktør Hans Andreas Olsen 1910–1912 ved arkitekt Henrik Bull. Solgt til USA i 1924, siden brukt som ambassadørbolig.[7]
32 Nobels gate 32 Vigeland-museet. Atelier og museum for Gustav Vigeland, oppført av Kristiania kommune 1924–1930. Nyklassisisme, arkitekter Lorentz Ree og Carl Buch.[8]
33 Nobels gate 33 Løkken Solheim. Våningshus oppført ca. 1860 i sveitserstil. Bolig for statsminister Johan Sverdrup 1865–1874, senere politistasjon.[9]
45 Nobels gate 45 Hellas' ambassade.

Referanser

  1. ^ «Oslo kommune – Bydelsoversikt (N)». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 22. august 2015. 
  2. ^ a b c d Heiberg (1998), s. 203
  3. ^ a b c Tvedt, side 385
  4. ^ Heiberg (1998), s. 204
  5. ^ Bruun, side 159
  6. ^ Tvedt, side 152
  7. ^ Bruun, side 158
  8. ^ Bruun, side 167
  9. ^ Bruun, side 129

Litteratur

Eksterne lenker