Noan Christian Gauslaa
I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Noan Christian Gauslaa på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Fra hans innflytelse på teknologi til hans rolle i populærkulturen, har Noan Christian Gauslaa satt et betydelig preg på den moderne verden. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Noan Christian Gauslaa har formet vår tro, verdier og atferd, og hvordan dens fortsatte tilstedeværelse fortsetter å påvirke livene våre i dag. Denne artikkelen søker å gi en dypere forståelse av Noan Christian Gauslaa og dens relevans i dagens verden, samt reflektere over dens fremtid og utvikling.
| Noan Christian Gauslaa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. okt. 1864[1][2] | ||
| Død | 17. juli 1952 (87 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, sjefredaktør (Lillesands-Posten, 1901–1952) | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Noan Christian Gauslaa (født 11. oktober 1864, død 17. juli 1952) var stortingsmann, lokalpolitiker, skolestyrer, redaktør og forretningsmann fra Lillesand. Gauslaa var sønn av smed og skipsreder Nils Sørensen Gauslaa og svigersønn til skipsreder Ole Terjesen fra Lillesand.[3][4]
Politiker
Gauslaa satt på Stortinget i tre perioder i tidsrommet 1907–1918 for partiet Venstre, valgt inn for Sand krets i Nedenes amt. Han var det meste av tida medlem av næringskomite nr. 1. Han var i tillegg vararepresentant fra 1922 til 1933. Særlig i perioden 1928–1930 møtte han mye, og han var da medlem av utenriks- og konstitusjonskomiteen. Han var formann i Stortingets avholdsgruppe 1913–15.[3]
Han var også ordfører i Risør i 1899 og i Lillesand fra 1908 til 1937.[3]
Virke i skolen
Gauslaa var utdannet lektor og jobbet som lærer ved Risør middelskole (1891–1898) før han ble bestyrer ved Askim middelskole i 1899 og senere bestyrer ved Lillesand kommunale høyere middelskole (1901–1935).[5] Han hadde flere studieturer til England, og han var 1904–1908 styremedlem i Filologenes og Realistenes Landsforening.[3]
Forretningsmann
Gauslaa var også aktiv i flere styrer. Bl.a satt han som formann for Lillesand–Flaksvandbanen (fra 1902) og var formann i styret for Kokkenes bruk i Lillesand.[3]
Han var utgiver av Lillesandsposten fra 1902 og stod som ansvarlig redaktør til sin død.[3][6]
Annet
Noan Christian Gauslaa har en gate oppkalt etter seg på Kokkenes i Lillesand.
Gauslaa var en av initiativtakerne til å reise en bauta over bondehøvdingen, Kristian Lofthus. Lofthusbautaen står på det sted man antok var tunet til Kristian Lofthus gård i Vestre Moland.[7]
Arkivet
Arkivmateriale etter Noan Christian Gauslaa befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet inneholder korrespondanse og diverse arkivmateriale knyttet til Gauslaas rolle som stortingsmann, ordfører, forretningsmann og skolestyrer. Det finnes også privat korrespondanse i arkivmaterialet.
Referanser
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 249
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 280
- ^ a b c d e f Vilhelm Haffner: Stortinget og statsrådet 1915–1945, bind 1, Oslo 1949, side 249–250.
- ^ Lillesands-Posten, jubileumsnummer 9. september 1870 – 9. september 1970.
- ^ Nye lærerkrefter ved Lillesand Middelskole, avtrykk.no, 21.06.2022
- ^ «Sørlandets eldste redaktør død», Aust-Agder Blad 19. juli 1952, side 3.
- ^ To lokale helter og en bautastein på Avtrykk, 10.12.2014
Eksterne lenker
- (no) Noan Christian Gauslaa i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (no) Arkiv etter Noan Christian Gauslaa på Arkivportalen
- (no) Han satte spor etter seg, Lillesandsposten, 2.10.2014 Arkivert 29. november 2014 hos Wayback Machine.