Nikolaos Plastiras
I våre dager er Nikolaos Plastiras et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Siden den dukket opp har den skapt en stor debatt på ulike områder, enten det er innen politikk, økonomi, helse eller teknologi. Nikolaos Plastiras har fanget oppmerksomheten til både eksperter og nyfødte, på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv og utformingen av dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Nikolaos Plastiras, analysere dens implikasjoner og utfordringer, samt mulige løsninger som kan oppstå ved å forstå den.
| Nikolaos Plastiras | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. nov. 1883[1] Karditsa[2] | ||
| Død | 26. juli 1953[3][1] (69 år) Athen[4] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Parti | National Progressive Center Union | ||
| Nasjonalitet | Hellas | ||
| Signatur | |||
 | |||
Nikolaos Plastiras (født 4. november 1883, død 26. juli 1953 i Athen, Hellas) var en gresk general og politiker som ble utnevnt til statsminister i Hellas i hele tre omganger.
Han hadde et rykte som en svært distingvert soldat som ble kjent for sitt personlige mot.[trenger referanse] Han hadde tilnavnet «O Mavros Kavalaris» («den svarte rytteren») under den gresk-tyrkiske krigen som varte mellom 1919 og 1922. Etter det greske nederlag i denne krigen gjennomførte han sammen med en rekke andre greske offiserer et statskupp mot kong Konstantin I av Hellas og hans regjering.
Den militærledede regjeringen styrte i Hellas frem til januar 1924, da makten ble overlevert til en folkevalgt nasjonalforsamling, som senere erklærte den andre selvstendige Republikken Hellas. For å avverge fremveksten av det rojalistiske Folkepartiet og deres planlagte gjeninnføring av det greske monarkiet, så ledet han to kuppforsøk til i 1933 og 1935.[trenger referanse] Begge disse statskuppene mislyktes og han ble tvunget til å flykte fra Hellas og han levde de neste årene eksil i Frankrike.
Under Aksemaktene sin okkupasjonen av Hellas under den andre verdenskrig var han den nominelle lederen av en gresk motstandsgruppe, selv om han fremdeles bodde i eksil i det franske Marseille.[trenger referanse]
Etter at den andre verdenskrigen var over, vendte han tilbake til Hellas og fungerte som en sentrumsorientert statsminister i tre omganger, ofte satt han i en koalisjon med det politiske partiet Venstre.[trenger referanse] I hans to siste regjeringer, forsøkte han å lege splittelsen som lå og ulmet i det greske samfunnet som følge av den greske borgerkrigen, men dette forsøket var i stor grad mislykket.[trenger referanse]
Ved statskuppet i 1922 hadde han den militære graden oberstløytnant. Han hadde støtte fra militæret og det meste av den greske befolkningen.[trenger referanse] Revolusjonen tok raskt kontroll over hele Hellas og kong Konstantin ble tvunget til å gå av.
Etter statskuppet hadde de nye lederne mange utfordringer som de måtte ta seg av og de måtte ta hensyn til i at Hellas hadde en mer eller mindre ødelagt økonomi, landet var internasjonalt svært isolert og i tillegg var internt splittet. Etter parlamentsvalget i desember 1923 der den nye nasjonalforsamlingen ble valgt, trakk han seg fra hæren den 2. januar 1924 og han valgte å pensjonere seg, både fra militæret og det politiske liv.
Referanser
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id plastiras-nikolaos, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
- ^ Munzinger Personen, oppført som Nikolaus Plastiras, Munzinger IBA 00000003060, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014