Neptuns måner

Neptuns måner er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på dagens samfunn, eller rett og slett dens evne til å generere kontroverser, er Neptuns måner et emne verdt å utforske og analysere i dybden. Gjennom årene har den utløst endeløse debatter og refleksjoner, og demonstrert dens betydning på forskjellige områder av menneskelivet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene ved Neptuns måner, og undersøke dens innvirkning på kultur, politikk, vitenskap og hverdagsliv. Gjennom en detaljert og objektiv analyse har vi som mål å belyse dette temaet som er så aktuelt i dag.

Neptuns måner er en gruppe på 14 kjente naturlige satellitter som kretser rundt planeten Neptun. De tre største er Triton, Proteus og Nereid.

Seks måner ble oppdaget av sonden Voyager 2. Av de sist oppdagete månene ble tre funnet i 2003 ved hjelp av teleskop i Chile og på Hawaii.

Voyager fant at månen Triton fremviste et frosset område på den nordlige halvkule, og aktive geysirer i sørpolområdet.

Nereid ser ut til å ha oval form.

Tabell over månene

Nøkkel
‡
Prograde irregulære måner 		♠
Retrograde irregulære måner

De neptunske månene er her listet etter omløpsperiode, fra kortest til lengst. Irregulære (fangede) måner er markert med farge.

Neptunian moons
Nummer
[a] 		Markør
[b] 		Navn Bilde Diameter
(km)[c] 		Masse
(×1016 kg)[d] 		Store halvakse
(km)[1] 		Omløpstid
(d)[1] 		Inklinasjon
(°)[1][e] 		Eksentrisitet
[1] 		Oppdagelses-
år[2] 		Oppdager
[2]
1 Neptune III Naiad
66
(96 × 60 × 52)		 19 48,227 0.294 4.691 0.0003 1989 Voyager Science Team
2 Neptune IV Thalassa
82
(108 × 100 × 52)		 35 50,074 0.311 0.135 0.0002 1989 Voyager Science Team
3 Neptune V Despina
150
(180 × 148 × 128)		 210 52,526 0.335 0.068 0.0002 1989 Voyager Science Team
4 Neptune VI Galatea
176
(204 × 184 × 144)		 375 61,953 0.429 0.034 0.0001 1989 Voyager Science Team
5 Neptune VII Larissa
194
(216 × 204 × 168)		 495 73,548 0.555 0.205 0.0014 1981 H. Reitsema, W. Hubbard, L. Lebofsky, og D.J. Tholen
6 — Hippocamp ~18[3] n/a 105,283 0.9362[3] ~ 0.0 ~ 0.000 2013 M. Showalter o.fl.[4]
7 Neptune VIII Proteus
420
(436 × 416 × 402)		 5,035 117,646 1.122 0.075 0.0005 1989 Voyager Science Team
8 Neptune I Triton♠
2,705.2 ± 4.8
(2,709 × 2,706 × 2,705)		 2,140,800
± 5200		 354,759 5.877 156.865 0.0000 1846 W. Lassell
9 Neptune II Nereid‡
340 ± 50 2,700 5,513,818 360.13 7.090 0.7507 1949 G.P. Kuiper
10 Neptune IX Halimede♠ ~62 16 16,611,000 1,879.08 112.712 0.2646 2002 M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic
11 Neptune XI Sao‡ ~44 6 22,228,000 2,912.72 53.483 0.1365 2002 M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic
12 Neptune XII Laomedeia‡ ~42 5 23,567,000 3,171.33 37.874 0.3969 2002 M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic
13 Neptune X Psamathe♠ ~40 4 48,096,000 9,074.30 126.312 0.3809 2003 S.S. Sheppard, D.C. Jewitt, og J. Kleyna
14 Neptune XIII Neso♠ ~60 15 49,285,000 9,740.73 136.439 0.5714 2002 M. Holman, J. Kavelaars, T. Grav, W. Fraser, og D. Milisavljevic

Referanser

Noter
  1. ^ Nummeret henviser til posisjonen blant de andre månene i forhold til den gjennomsnittlige avstanden fra Neptun.
  2. ^ Markøren henviser til det romertallet tildelt hver måne i rekkefølge etter oppdagelse Gazetteer 2010.
  3. ^ Diametere med flere oppføringer slik som «60×40×34» gjenspeiler at legemet ikke er sfærisk og at hver av diameterne har blitt tilstrekkelig målt til å gi et estimat for tre akser. Dimensjonene til de fem indre månene ble hentet fra Karkoschka 2003, s. 400–407. Dimensjonene for Proteus er fra Stooke 1994, s. 31–54. Dimensjonene til Triton er fra Thomas 2000, s. 587–588, mens diameteren er hentet fra Davies, Rogers & Colvin 1991, s. 15675–15681. Størrelsen til Nereid er fra Smith et al. 1989, s. 1422–1449. Størrelsen til de ytre månene er fra Sheppard, Jewitt & Kleyna 2006, s. 171–176.
  4. ^ Massene til alle av Neptuns måner, med unntak av Triton, ble beregnet ved å anta en tetthet på 1,3 g/cm³. Volumene til Larissa og Proteus ble hentet fra Stooke 1994, s. 31–54. Massen til Triton er fra Jacobson, 2009.
  5. ^ Hver månes inklinasjon er gitt i forhold til månens lokale Laplace-plan. Inklinasjoner større enn 90° indikerer retrograde baner (i motsatt retning av planetens rotasjon).
Referanser
  1. ^ a b c d Jacobson 2008.
  2. ^ a b Gazetteer 2010.
  3. ^ a b Beatty 2013.
  4. ^ STSI 2013.

Litteratur

Artikler
  • Davies, Merton E.; Rogers, Patricia G.; Colvin, Tim R. (1991). «A control network of Triton». Journal of Geophysical Research (på engelsk). 96 (E1). Bibcode:1991JGR....9615675D. doi:10.1029/91JE00976. 
Nettsider