I dag er Naturtype et tema som vekker stor interesse på ulike områder. Både i dagens samfunn og i fagfeltet har Naturtype tatt på seg en relevant rolle på grunn av dens påvirkning på hverdagen vår. Fra opprinnelsen til dens utvikling i dag, har Naturtype klart å fange oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fortsetter å generere debatter og diskusjoner i ulike fora. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Naturtype, analysere betydningen, implikasjonene og mulige fremtidige utviklinger.
Naturtype er et begrep som er definert i naturmangfoldsloven slik: Ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.[1] Begrepet ligger således tett opptil begrepet økosystem. Det finnes ulike verktøy for kategorisering av naturtyper. En internasjonal standard er «European Nature Information System» (EUNIS).[2] I Norge brukte man Direktoratet for naturforvaltnings «Håndbok 13», «Kartlegging av naturtyper - verdsetting av biologisk mangfold».[3] Dette verktøyet ble erstattet av «Naturtyper i Norge» (NiN), publisert i 2009.[4]
I norsk forvaltning brukes begrepet både om områder som er lite påvirka av menneskelig aktivitet, såvel som kulturbetinga naturtyper og grøntstrukturer i byer. Naturtypene har elementer både av flora, fauna, geologi og landformer.
Det er Rio-konvensjonen fra 1992 om biologisk mangfold som forplikter alle land til å kjenne og ivareta sitt biologiske mangfold innenfor landets grenser. Kommunene er pålagt å kartlegge sine naturtyper for å framskaffe et sikrere grunnlag for en bærekraftig arealforvaltning. Særlig er det lagt vekt på å få oversikt over naturtyper som enten inneholder trua og sårbare arter (rødlistearter), som har stor artsrikdom eller som er i tilbakegang.