Nattmann

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Nattmann fra et omfattende og detaljert perspektiv. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, evolusjon, innvirkning og relevans i dag, med mål om å gi en dyp og berikende forståelse av Nattmann. Gjennom reisen vår vil vi ta for oss ulike aspekter og tilnærminger som vil tillate oss å berike vår kunnskap og reflektere over viktigheten av Nattmann i ulike sammenhenger. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens implikasjoner på ulike områder, inviterer Nattmann oss til å fordype oss i dens betydning og omfang, og denne artikkelen søker å være en komplett guide til å fordype oss i dets fascinerende univers.

Rakkeren frakter bort en død hest. Tegning av Thomas Rowlandson.

En nattmann (tidligere betegnelse også rakker)[1] var en person som utførte arbeid med tømming av utedoer og latriner i bymessige strøk.[2] Christian II påbød i sin verdslige lov af 1521 alle kjøpsteder å ansette en bøddel og en rakker, der sistnevnte skulle frakte bort døde dyr og annet som ga vondlukt.[3]

Rakkeren kastrerte hester, tok seg av bortkjøring og nedgraving av hestekadavere og selvdøde dyr. Håndtering av døde hester var skambelagt, og kjøttet ble lenge betraktet som urent. I Christiania var det ikke skarpt skille mellom bøddelens og nattmannens arbeid før rundt 1600. Bøddelen tok på seg arbeid av lav status, slik som skorsteinsfeiing. I 1685 ansatte Christiania egne skorsteinsfeiere. Nattmannen hadde på 1600–1700-tallet til oppgave å begrave selvmordere og henrettede.[4] Rakkeren eller nattmannen var også hundefanger[5][6] og slaktet hester.[7]

Fra Pilestredet på 1800-tallet, tidligere kalt Rakkerstrædet eller Natmandsgaden. Nattmannen bodde blant annet ved nåværende Stensparken og Pilestredet park.
Foto: Caroline Colditz

Rakkeren ble også kalt nattmann fordi arbeidet ofte ble utført om natten for å ikke sjenere innbyggerne. «Rakker» kommer av tysk racken i betydningen «fjerne skitt og avfall». Pilestredet ble til rundt 1820 kalt Rakkerstrædet eller Natmandsgaden. Det skal ha vært dommer Jørgen Brochmann som fikk innført det finere navnet.[8]

Nattmannen kjørte omkring med hest og nattmannssluffe («sluffe» av plattysk Schluffe = tøffel[9]) er en slede, kjøretøy på meier[10]) når han fartet rundt for å flå selvdøde dyr, grave ned selvmordere og tyver under galgen, hjelpe bøddelen med å knipe og radbrekke dødsdømte, dra dem til retterstedet på sluffen, legge dem på steile og hjul, ta seg av kakstryking og piske prostituerte «av by» (ut av byen), samt varme opp jernet før tyvemerket ble svidd inn i pannen på tyven.[11]

Bakgrunn

Å ta arbeid som nattmann var en av få måter man kunne oppnå benådning på, og slippe en dødsdom.[12] Men arbeidet ble regnet som urent, og nattmannen og hans familie stod nederst i samfunnet som en urban pariakaste.[13]

Tabuet var så sterkt at da en nederlender flyttet til Helsingør i Danmark, og rakkeren ikke forhastet seg med å fjerne kloakken som samlet seg rundt avtredet hans, fjernet nederlenderen til sist griseriet på egen hånd, fikk sin eiendom i orden - og ødela dermed sitt omdømme for godt. Ryktet gikk byen rundt, og han fikk beskjed fra Helsingørs borgermester og råd om å flytte fra byen, ettersom de «for ingen del ville samtykke ham til medborger efter sådan vandel, hvorved han var fallen i rakkerens embete og hadde gjort seg selv til rakker.»[14]

Dette utenforskapet ble spesielt synlig i saken om «det store nattmannskomplott», etter at en død bonde ble funnet i Kalundborgfjorden i november 1734. Dette utviklet seg til periodens største rettssak i Danmark, et oppgjør med nattmenn fra hele Sjælland. I 1735 ble tre rakkere, de anklagede i saken, hengt på galgebakken utenfor Kalundborg.[15] Det var to nattmenn i byen, og mistanken om at de hadde tatt livet av bonden, førte til at godsforvalter Niels Lind satte seg inn i saken. Fra en drapssak utviklet det seg til avdekkingen av et organisert forbryternettverk, der nattmennene drepte friske husdyr og innberettet dem som selvdøde.[16]

Nattmannen hadde gjerne avtale med en gårdbruker i området om levering og/eller deponering av avfallet. Avfallet kunne også inkludere vanlig husholdningsavfall, dvs. alminnelig renovasjon.

Navn som Nattmannsbekken tyder imidlertid på at også andre former for deponering var i vanlig bruk. Frem til 1871 ble avfallet fra deler av Oslo tømt på Natmandshaugen, der Stensparken og Fagerborg kirke ligger i dag.[17]

Nattmannen fikk også oppgaver som assistent for bøddelen eller skarpretteren i forbindelse med henrettelser og andre avstraffelser. Etter en halshogging var det rakkeren som fikk i oppgave å sette det avhogde hodet på stake. Og det var han som måtte grave ned det maltrakterte liket på retterstedet.

Se også

I Forordningen av 7. februar 1749 utstedt av kong Fredrik V er både skarpretterens og nattmannens oppgaver i forbindelse med tortur og henrettelse av dømte mordere klart beskrevet.

Avledede uttrykk

  • «Rakkerunge» – Nedsettende uttrykk for et uoppdragent barn («barn av en rakker»).
  • «Fytti rakker'n» – Tilleggsuttrykk til en ufyselig handling eller opplevelse.
  • «Jeg gir rakker'n i ...» – Jeg bryr meg ikke om konsekvensene av ....
  • «Nattmannsfolk» – Gammel, nedsettende betegnelse for tatere.
  • "Rakkær'n ta deg" -

Referanser

  1. ^ Damms synonymordbok. Oslo: Damm. 1985. ISBN 8251780691. 
  2. ^ Nielsen, Niels (1979). Bergenske ord og vendinger. Bergen: Bergen forl. og grafisk service. s. 51. ISBN 8290322003. 
  3. ^ Tyge Krogh: «Bødlens og natmandens historie i Danmark», Historisk tidsskrift 1994
  4. ^ Torstenson, Inge (1997). Fra nattmann til renholdsverk: avfall og renovasjon i Oslo gjennom tusen år. Oslo: ProArk. ISBN 8291076073. 
  5. ^ Berg, Arngeir (1988). Med hjerte i døra: et bidrag til doens historie. : Tiden. ISBN 8210031236. 
  6. ^ Lund, Asbjørn (1980). Vandringer i det Trondhjem som svant. : . ISBN 8299063612. 
  7. ^ Lid, Nils (1924). Norske slakteskikkar: med jamføringar frå nærskylde umråde. Kristiania: I kommission hos Dybwad. 
  8. ^ Tryti, Ivar (1985). Språkets ville vekster: metaforer og kuriositeter i det norske språk. : Tano. s. 143. ISBN 8251820820. 
  9. ^ Schluffe = tøffel
  10. ^ Dybdahl, Audun: «sluffe» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. juni 2023 fra
  11. ^ Carl von Kohl: «Faneflugt ved egen «Uærliggørelse»»
  12. ^ Anders Moen Kaste: «Han tømte byens utedoer», 1. mai 2022
  13. ^ Frans-Arne Stylegar: «Rakkerunger»
  14. ^ Reidar Marmøy: «Gjennom bølgedalen», Vårt folks historie, bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 362)
  15. ^ Tyge Krogh: Det store natmandskomplot
  16. ^ Ulrik Langen: «Nattmennenes verden», Kristeligt Dagblad 19. september 2000
  17. ^ Johanne Bergkvist: «En byhistorie det stinker av» Dagsavisen 6. mai 2019

Eksterne lenker