Galge
I dagens verden har Galge blitt et tema med stor interesse og relevans for samfunnet. Ved å lære mer om Galge kan vi bedre forstå dens innvirkning på livene våre og verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Galge, fra dens historie og utvikling, til dens praktiske anvendelser i hverdagen. I tillegg vil vi analysere hvordan Galge har påvirket ulike felt og sektorer, og dens rolle i fremtiden. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på området eller bare ønsker å lære mer om det, denne artikkelen vil gi en fullstendig og oppdatert oversikt over Galge.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
En galge et rammeverk, vanligvis av tre, som blir brukt til henrettelse ved hengning.
Galger kan ha forskjellige utforminger, og den enkleste varianten (som man kjenner fra spillet «Hangman») utgjør en omvendt «L» med en enkel, stående bjelke og en kortere, horisontalt liggende bjelke på toppen, hvor repet med renneløkken blir festet. I andre utforminger, kan den horisontale tverrliggeren hvile på en bjelke i hver ende. Den kjente galgen i Tyburn i London var trekantet, med tre stående og tre tverrliggende bjelker, noe som ga nok støtte til å kunne bære 24 personer samtidig langs de tre sidene.
Galger kunne bli stående som faste installasjoner, til skrekk og advarsel. Gamle bybilder viser permanente galger plassert på synlige steder i byene, ofte nær slott eller justismyndighetenes bygninger, og på torg eller plasser slik at almuen kunne samle seg og se henrettelsene. På Galgeberg i Oslo ble det foretatt henrettelser fram til 1864, da det ble forbudt. I moderne tid er galger plassert inne i fengsler, ofte frittstående på et skafott eller reisverk i luftegården og over en grop, eller i egne rom i egne fløyer hvor de dødsdømte soner. Galger kan også være midlertidige konstruksjoner. I tidligere tider, også i Norge, ble henrettelse utført på åstedet for den kriminelle handlingen.
Senere eksempler på midlertidige galger er galgene som ble benyttet under eksekveringen av dødsdommene etter Nürnbergprosessen etter andre verdenskrig.
På tidligere galger ble repet lagt rundt offerets hals og nakke, mens vedkommende sto i et tre eller på en vogn. Ved å velte stigen eller kjøre bort vognen, ble vedkommende hengende og langsomt kvalt. Senere ble det benyttet et skafott med fallemmer, hvor offeret falt hurtig ned og døde umiddelbart da nakken knakk i stedet for å bli kvalt. Denne effekten kunne bli forsterket med ekstra vekter rundt føttene.
I dag brukes galge ved henrettelser i blant andre afrikanske og asiatiske land, som eksempelvis Egypt, Iran, Irak, Japan, Kuwait, Malaysia og Singapore.
