Natron

I denne artikkelen skal vi utforske Natron og dens innvirkning på samfunnet. Natron er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid, og dets implikasjoner spenner over et bredt spekter av områder, fra teknologi til politikk, kultur og økonomi. Gjennom denne teksten vil vi analysere ulike aspekter ved Natron, fra opprinnelsen til dens nåværende konsekvenser, og vi vil undersøke dens innflytelse i ulike kontekster, både lokalt og globalt. For å forstå dette fenomenet fullt ut, vil vi også vurdere ekspertuttalelser og attester fra de som har blitt påvirket av Natron.

Natron
{{{navn}}}
{{{navn}}}
Andre navn
Natriumhydrogenkarbonat, Natriumbikarbonat
Identifikatorer
CAS-nummer144-55-8
ATC-nummerB05XA02, QG04BQ01 B05CB04, B05XA02, QG04BQ01
Kjemiske egenskaper
FormelNaHCO3
Molar masse84,0066 g/mol
UtseendeHvite krystaller
Tetthet2200 kg/m3
Smeltepunkt50 °C
Løselighet96 g/L (vann 20 °C)
pKa10,329
6,351 (karbonsyre)
nDnα = 1,377 nβ = 1,501 nγ = 1,583
Struktur
Krystallstrukt.Monoklinisk
Termokjemiske egenskaper
Dannelsesentalpi ΔfHo298−950.8 kJ/mol
Molar entropi So298101.7 J/mol K
Varmekapasitet, C87.6 J/mol K
Farer
FlammepunktIkke brennbart
LD504220 mg/kg (rotte oralt)
Relatert
Andre anionerNatriumkarbonat
Andre kationerAmmoniumbikarbonat, Kaliumbikarbonat
Andre lignende forbindelserNatriumbisulfat, Natriumhydrogenfosfat

Natron, natriumhydrogenkarbonat eller natriumbikarbonat, NaHCO3[1] er et hvitt pulver som brukes som hevemiddel ved baking,[1] som syrenøytraliserende middel i medisin,[1] eller som brannslukkende middel.[2]

I baking reagerer natron med syrer, for eksempel surmelk, og frigjør CO2 (karbondioksid), som danner små hulrom i produktet. Natron er en av bestanddelene i bakepulver. Det kan også brukes i hjemmelaget brus og mot halsbrann, og virker klødempende mot atopisk eksem/utslett.

Natron er et godkjent tilsetningsstoff i matvarer, og har E-nummer E500.[3]

Se også

Referanser

  1. ^ a b c Pedersen, Bjørn (21. juli 2023). «natron». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 9. april 2024. 
  2. ^ «Helse Norge». Besøkt 4. august 2024. 
  3. ^ «Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler - Konsolidert forordning (EF) nr. 1333/2008 - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 9. april 2024. 

Litteratur

  1. Bishop, D., J. Edge, C. Davis, and C. Goodman. (2004). «Induced Metabolic Alkalosis Affects Muscle Metabolism and Muscle Metabolism and Repeated-Sprint Ability.». Medicine and Science in Sports Exercise. Vol. 36 (No. 5): pp. 807–813. doi:10.1249/01.MSS.0000126392.20025.17. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.