National Organization for Women

I dag ønsker vi å snakke om National Organization for Women, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. National Organization for Women er et tema som har vært gjenstand for debatt, forskning og analyse på ulike områder, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og samfunn generelt. National Organization for Women har reist motstridende meninger, skapt kontroverser, vært en kilde til diskusjon og har vakt mange menneskers interesse. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved National Organization for Women, fordype oss i dens betydning, dens implikasjoner og dens innflytelse i dagens verden. Uten tvil er National Organization for Women et tema som ikke etterlater noen likegyldige og som fortjener å bli tatt opp på en dyp og gjennomtenkt måte.

National Organization for Women
Stiftet1966
LandUSA
HovedkontorWashington D.C.
IdeologiLiberal feminisme
Grunnlegger(e)Pauli Murray, Betty Friedan
Adm.dir.Jane Plitt (1973)[1]
Nettstedwww.now.org (en)

National Organization for Women (NOW) er den største feministorganisasjonen i USA. NOW står for en progressiv og interseksjonell liberal feminisme og har likestilling som hovedmål. Den ble grunnlagt av Betty Friedan i 1966, og i dag har den cirka 500 000 medlemmer. Den fikk sitt gjennombrudd i 1970-årene i arbeidet med Equal Rights Amendment. NOW arbeider for politisk og juridisk likestilling, økonomisk rettferdighet, seksuelle og reproduktive rettigheter, LHBTQIA+-rettigheter, og mot rasisme og vold mot kvinner.[2] Norsk Kvinnesaksforening (NKF) regner NOW som en søsterorganisasjon, i den forstand at organisasjonene deler politisk grunnsyn; NKF var også inspirert av forløperne til League of Women Voters.[3]

NOW var fra etableringen den ledende liberalfeministiske organisasjonen i USA. Rosemarie Tong skriver at den liberale kvinnesaksbevegelsen aksepterer kritikken for at de tidligere var for lite oppmerksomme på andre kvinner enn den borgerlige, hvite middelklassen, og diskuterer bl.a. hvordan NOW etterhvert har tatt en interseksjonell vending og fokusert mer på minoritetskvinner, og hvordan minoritetskvinner også har blitt mer aktive i NOW.[4] Som følge av dette har NOW fra 1980- og 1990-årene i økende grad tatt opp den diskrimineringen bl.a. svarte og kjønnsminoriteter opplever. NOW kaller seg idag «en interseksjonell (...) organisasjon med en holistisk tilnærming til kvinnesak»[5] og uttaler at «som interseksjonelle feminister vet vi at mangfold er vår styrke».[6] NOW er en av de 330 organisasjonene bak erklæringen «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community».[7]

Presidenter

  1. Betty Friedan (1966–1970)
  2. Aileen Hernandez (1970–1971)
  3. Wilma Scott Heide (1971–1974)
  4. Karen DeCrow (1974–1977)
  5. Eleanor Smeal (1977–1982)
  6. Judy Goldsmith (1982–1985)
  7. Eleanor Smeal (1985–1987)
  8. Molly Yard (1987–1991)
  9. Patricia Ireland (1991–2001)
  10. Kim Gandy (2001–2009)
  11. Terry O'Neill (2009–2017)
  12. Toni Van Pelt (2017–2020)
  13. Christian Nunes (2020–)

Referanser

  1. ^ https://womenalsoknowhistory.com/individual-scholar-page/?pdb=3886.
  2. ^ «Core Issues». National Organization for Women. Besøkt 30. januar 2022. 
  3. ^ Aslaug Moksnes (1984). Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913, Gyldendal Norsk Forlag, s. 52, ISBN 82-05-15356-6
  4. ^ Tong s. 42–43
  5. ^ «Who We Are». National Organization for Women. Besøkt 13. august 2024. 
  6. ^ «What It Means To Be A Feminist». National Organization for Women. Besøkt 13. august 2024. 
  7. ^ «National Consensus Statement of Anti-Sexual Assault and Domestic Violence Organizations in Support of Full and Equal Access for the Transgender Community». National Task Force to End Sexual and Domestic Violence, på vegne av 330 kvinneorganisasjoner. Arkivert fra originalen 13. mars 2024. Besøkt 15. mars 2024. 

Eksterne lenker