Mandel

I artikkelen om Mandel skal vi i detalj utforske alle aspektene knyttet til dette emnet. Fra dens opprinnelse og utvikling over tid, til dens innflytelse på dagens samfunn. Vi vil analysere de ulike perspektivene og teoriene knyttet til Mandel, samt dens innvirkning på ulike områder, som kultur, økonomi, politikk, teknologi, blant annet. I tillegg vil vi ta for oss hovedutfordringene som Mandel står overfor i dag, samt mulige løsninger og innovasjoner som dukker opp rundt dette temaet. Til syvende og sist har denne artikkelen som mål å tilby et fullstendig og oppdatert syn på Mandel, og gi relevant informasjon og dybdeanalyse for alle som er interessert i å gå dypere inn i dette emnet.

«Mandel» har flere betydninger.
Mandel
Mandeltreets frukter
Nomenklatur
Prunus dulcis
(Mill.) D.A.Webb, 1967
Populærnavn
mandeltre
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRosales
FamilieRosefamilien
SlektPrunus
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Midtøsten og Tyrkia

Mandel (flertall «mandler») er en steinfrukt av mandeltreet Prunus dulcis, som er et løvtre. Arten finnes naturlig i Iran, fra nordvestlige Saudi-Arabia nord gjennom vestre Jordan, Israel, Palestina, Libanon, vestre Syria til sørlige Tyrkia. Arten vokser også mange steder på Kanariøyene.

Mandelfrukten har en hårete ytterhinne og et hardt og uspiselig skall. Det er frøet inni skallet som er spiselig, og det kalles vanligvis «mandel». Mandelen blir ofte kalt en nøtt, men botanisk sett er den en steinfruktkjerne. På latin kalles frøene Semen Amygdali.

Mandler har et høyt innhold av proteiner, umettet fett og fiber[1]. Gjennomsnittsvekten til en mandel er 1,2 gram. 100 gram tilsvarer 83 mandler.[trenger referanse] Inneholder også E-vitamin som styrker immunforsvaret,[trenger referanse] pluss magnesium som er gunstig for hjerte og blodtrykk.[trenger referanse] 80% dyrkes i California.

Mandeltrær i blomst
Mandelblomst på Tenerife i februar
Mandler

Mandler er blant mye annet en viktig ingrediens i marsipan og kransekake. Mandelmelk kan brukes som en erstatning for dyremelk, og fordi den ikke inneholder kolesterol eller laktose, kan den brukes i mat for allergikere. Kvernet mandel kan også brukes som en type mel i bakst som egner seg for hvete- og glutenallergikere[2]. I Norge er det dessuten tradisjoner for å legge en mandel i julegrøt. En av Frankrikes mange tradisjonelle matvarer forbundet med julefeiring er frangipane som er basert på mandler.

Referanser

  1. ^ «Mandler». OFG (på norsk). Besøkt 5. mars 2020. 
  2. ^ Nick (10. november 2019). «Hvordan lage eget mandelmel? Forklart.». ForklarMeg.com. Besøkt 5. mars 2020. 

Eksterne lenker