Mustjõgi

I våre dager er Mustjõgi et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Det er mange mennesker som er interessert i denne saken, enten på grunn av dens innvirkning på dagliglivet eller på grunn av dens innflytelse på økonomien og kulturen. Mustjõgi er et tema som har vært tilstede gjennom historien, og etter hvert som tiden skrider frem, blir viktigheten stadig tydeligere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Mustjõgi, dens utvikling over tid og dens innvirkning på det moderne samfunnet.

«Mustjõgi» har flere betydninger.
Mustjõgi
LandEstlands flagg Estland
Lengde84 km
Nedbørfelt1 820 km²
Middelvannføring14,4 m³/s
StartSuur Saarjärv
  – Høyde82 moh.
MunningSamløp med Gauja (Koiva jõgi)
  – Høyde52 moh.
SideelverPeetri
Kart
Mustjõgi
57°44′07″N 26°31′05″Ø
Mustjõgi på Commons

Mustjõgi er ei 84 km lang sideelv i Estland, med utløp i Koiva (latvisk: Gauja) på grensen til Latvia i Taheva kommune, like sørøst for grensebyen Valga. Den starter med kilder i innsjøen Suur Saarjärv i høydedraget Karula 10 km sør for kommunesenteret Antsla i Võru fylke, men renner derfra snart inn i Valga fylke. Elva er kjent for sin fiskerikdom med hele 24 ulike, registrerte arter.

Langs elvedalene av Mustjõgi og Koiva bodde i tidligere tider livonere, et finsk-ugrisk folkeslag som ikke lenger eksisterer. Det har vært drevet mye tømmerhogst og -fløting langs vassdraget, helt ned til Riga. En smalsporet jernbane langs Koiva var ikke i stand til å møte transportbehovet, slik at tømmerfløtingen bestod helt inn i moderne tid. Vassdraget inklusive sideelva Peetri jõgi er viktig for kanoturister og er kjent for et bølgete, skogdekt landskap med farbare elver og sandsteins-banker langs breddene.

Den estiske maleren Juhan Püttsepp (1898–1975) malte kjente landskaps- og kulturmalerier både fra Koiva-vassdraget langs grensetrakten, og langs sideelva Mustjõgi.[1]

Referanser

  1. ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 70.

Eksterne lenker