Gauja
I dagens artikkel skal vi ta opp temaet Gauja, et tema som har vekket interesse og debatt i nyere tid. Gauja er en sak som berører et bredt spekter av samfunnet, fra personlige aspekter til politiske, økonomiske og kulturelle spørsmål. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og belyse ulike aspekter knyttet til Gauja, med mål om å tilby en fullstendig og objektiv visjon av dette temaet som er så relevant i dag.
| Gauja | |||
|---|---|---|---|
 Sandsteinsklipper ved Gauja | |||
| Land |  Latvia Estland | ||
| Lengde | 452 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 9 080 km²[1] | ||
| Start | Sørøst for Cēsis | ||
| – Koord. | 57°04′57″N 25°36′17″Ø | ||
| Munning | Rigabukten | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
| – Koord. | 57°09′30″N 24°15′48″Ø | ||
| Sideelver | Mustjõgi | ||
 Gaujas løp. | |||
 Gauja 57°04′51″N 25°35′51″Ø | |||
Gauja (estisk: Koiva jõgi, livisk: Koiva, tysk: Livländische Aa) er en av de lengste elvene i Latvia med en lengde på 452 kilometer og med et nedbørfelt på 9 080 km². Elvens kilde ligger i åsene sørvest for Cēsis. Den renner først østover og nordover og danner grense mot Estland i 18 km. Sør for Valga og Valka snur den vestover mot Valmiera, og fortsetter sørvestover nær Cēsis og Sigulda. Gauja munner ut i Østersjøen nær Riga.
I Cesis og Riga fylke har Gauja gravet ut den dypeste elvedalen i Latvia med bredder opptil 90 meter høye. Denne delen av Gauja har mange flotte naturområder og ble erklært en nasjonalpark i 1973.
Langs elvedalen bodde i tidligere tider livonere, et finsk-ugrisk folkeslag som ikke lenger eksisterer. Det har vært drevet mye tømmerhogst og -fløting langs vassdraget, helt ned til Riga. En smalsporet jernbane langs elva var ikke i stand til å møte transportbehovet, slik at tømmerfløtingen bestod helt inn i moderne tid. Vassdraget er viktig for kanoturister og er kjent for et bølgete, skogdekt landskap med farbare elver og sandsteins-banker langs breddene.
Den estiske maleren Juhan Püttsepp (1898–1975) malte kjente landskaps- og kulturmalerier fra Koiva-vassdraget langs grensetrakten, og langs sideelva Mustjõgi som renner inn i Gauja ved grensen sørøst for Valga.[2]
Referanser
- ^ a b Nikodemus Oļģerts: Latvijas fiziskā ģeogrāfija
- ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 70.
