I den moderne verden har Motzfeldt fått en uvanlig relevans som har påvirket ulike sider av samfunnet. Siden fremveksten har Motzfeldt skapt debatter, kontroverser og betydelige endringer på forskjellige områder, fra kultur til økonomi. Dens innflytelse har spredt seg globalt, og tiltrekker seg oppmerksomhet fra spesialister, forskere og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Motzfeldt på dagens samfunn, analysere dens implikasjoner og reflektere over dens rolle i den moderne verden.
Motzfeldt er opprinnelig en tysk adelsslekt fra landsbyen Motzfeld ved Arnsberg i Westfalen. Vinhandleren Peter Motzfeldt utvandret til Danmark, og døde som stadskaptein i København i 1650. Datteren Maria (1614–1693) var gift med vinhandler Joachim Schumacher og var mor til statsmannen Peder Schumacher Griffenfeld (1635–99) og generalkrigskommissær Albert Gyldensparre (1642–1696). Sønnen Peter Motzfeldt (død 1702) var rådmann i København og var far til generalmajor Peter Nicolay Motzfeldt (ca. 1660–1732), som var stasjonert i Norge og har en rekke etterkommere der. Hans sønn, generalmajor Peter Jacob Motzfeldt (1699–1791), var stamfar for flere slektsgrener. I Tyskland fikk slekten 12. januar 1712 en adelsstadfesting.
Blant annet i segl har slektens medlemmer ført dette slektsvåpenet i heraldisk beskrivelse (blasonering): I blått skjold en rød bjelke lagt over en brun stubbe med fire grønne blad. Som hjelmtegn på hjelmen er det en grønn stengel med fire sølv liljekonvaller mellom to sølv vinger. Eldre segl fra slekten har skjoldet skravert med prikker som betyr gull bunn. Våpenskjoldet er også ført med bare skjoldet som har en gull rangkrone på øvre skjoldkant.