Motstandsbevegelse

Denne artikkelen vil ta opp temaet Motstandsbevegelse fra et omfattende og detaljert perspektiv, med sikte på å tilby et fullstendig og oppdatert syn på denne saken. Gjennom teksten vil ulike aspekter knyttet til Motstandsbevegelse bli analysert, fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn. Relevant data, statistikk og ekspertuttalelser vil bli presentert for å gi leseren en dyp og berikende forståelse av Motstandsbevegelse. På samme måte vil mulige løsninger eller forslag bli undersøkt for å møte utfordringene Motstandsbevegelse gir. Ikke gå glipp av denne artikkelen som lover å være opplysende og berikende!

Medlem av FFI (Forces Françaises de L'Intérieur) med Bren gun 1944. FFI var en fransk motstandsbevegelse som ble dannet 1944 og samlet alle hemmelige militære motstandsgrupper i Frankrike mot slutten av andre verdenskrig.
Friheten nr. 1 1942. Avisa startet som illegal avis for Norges Kommunistiske Parti under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig.
Mujahedin-soldater («hellige krigere») i den afghansk-sovjetiske krig 1987.

Motstandsbevegelse er et samlebegrep for organisert, aktivt eller passivt opprør mot innen- eller utenlandske maktapprater, for eksempel under okkupasjon. Passiv motstand omfatter blant annet bruk av symboler, streiker, sabotasje og demonstrasjoner. Motstanden kan også være mer voldelig, og ta i bruk likvidasjoner, sprengninger eller regulære kamphandlinger.

Makthaverne motstandsbevegelsen kjemper mot vil vanligvis prøve å stemple motstanderne som «terrorister». Selv om voldshandlinger blir utført mot militære mål, stemples handlingene som «terrorisme».

Betegnelser brukt i andre land på motstandsbevegelser inkluderer det engelske begrepet «resistance movement», det franske «La Résistance», og partisanene på Balkan. I nyere tid er begrepet «frigjøringsbevegelse» mye brukt.

For nordmenn er ordet «motstandsbevegelse» i sterk grad knyttet til norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig; ofte er denne bare omtalt som «Motstandsbevegelsen».

Internasjonale avtaler

I landkrigskonvensjonen av 1907 heter det at militser og frikorps (frivillige) skal stå under kommando av en ansvarlig person. For å bli omfattet av konvensjonen må de ha et emblem som er synlig på avstand og åpent bære våpen. Handlingene skal følge krigens lover og tradisjoner.

Konvensjonen presiserer imidlertid at personer som tar opp våpen mot invaderende styrker kan omfattes av krigens lover dersom de ikke har hatt tid til å organisere seg, og dersom de selv følger krigens lover.

Se også

Eksterne lenker