Monte Albán
Denne artikkelen vil ta for seg problemet med Monte Albán, som representerer en svært viktig sak i dag. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Monte Albán vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder. Gjennom historien har Monte Albán spilt en avgjørende rolle i samfunnet, direkte eller indirekte påvirket livene til millioner av mennesker rundt om i verden. I denne forstand er det viktig å forstå i dybden dens innvirkning og relevans, så vel som implikasjonene det medfører for nåtiden og fremtiden. Gjennom en uttømmende analyse søker vi å belyse de ulike aspektene knyttet til Monte Albán, og gi leseren en omfattende og detaljert visjon om dette svært relevante emnet.
| Monte Albán | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Mexico | ||
| Areal | 400 000 hektar | ||
 Monte Albán 17°02′38″N 96°46′04″V | |||
Monte Albán er et stort arkeologisk område i den mexicanske delstaten Oaxaca.
Navnet Monte Albán er spansk for «Hvitfjell»; det zapotetiske navnet var Danipaguache, som betyr «hellig fjell».[trenger referanse] Aztekerne kalte det Ocelotepec på nahuatl, eller «Oselotfjellet».[trenger referanse]
Denne hellige mesoamerikanske byen er en kunstig jevnet fjelltopp som ligger cirka 400 meter over byen Oaxaca.
Historie
Monte Albán ble oppført over en periode på 2 000 år, påbegynt omkring år 900 f. Kr. av det zapotetiske folk.[trenger referanse] Tidlig kunst påviser olmeker-påvirkning.[trenger referanse] Den mest imponerende bygningsperioden var den mesoamerikanske klassiske periode, fra omkring 550 til 1000.[trenger referanse] Omkring år 1300 ble zapotekerne fordrevet fra stedet og området i nærheten, da det ble erobret av mixteker-folket. Mixtekerne bygde videre på Monte Albán inntil spanske conquistadorer erobret området i 1521, etter det ble Monte Albán forlatt.
Ingeniøren Guillermo Dupaix undersøkte området i det tidlige 19. århundre. J.M. García gav ut en beretning om området i 1859. A.F. Bandelier besøkte området og gav ut ytterligere beskrivelser i 1890-årene. Det første omfattede arkeologiske prosjektet i området fant sted i 1902 under Leopoldo Batres' ledelse. I 1931 begynte 18 års mer omfattende utgraving under ledelse av Alfonso Caso. På tross av det omfattende arkeologiske arbeidet er mye av det store området ennå ikke blitt utgravd.[trenger referanse]
Bygninger
Monte Albán har mange trinnpyramider, templer, gravsteder for herskerne og baner hvor det mesoamerikanske ballspill ble spilt. Der er også frittstående uthuggede steler, samt store utskårne basrelieff-paneler i noen av bygningene. Området er en populær turistattraksjon for besøkende i Oaxaca. Det er også et lite museum der.
Litteratur
- Andrew K Balkansky: The Sola Valley and the Monte Albán State. A Study of Zapotec Imperial Expansion. (= Memoirs No. 36, Museum of Anthropology, University of Michigan). Ann Arbor 2002, ISBN 0-915703-53-X.
- Leopoldo Batres: Exploraciones en Monte Albán. Casa Editorial Gante, México 1902.
- Richard E Blanton: Monte Albán: Settlement Patterns at the Ancient Zapotec Capital. Academic Press, New York City 1978, ISBN 0-12-104250-2.
- Richard E. Blanton, Gary M. Feinman, Stephen A. Kowalewski, Linda M. Nicholas: Ancient Oaxaca: the Monte Albán State. Cambridge University Press, London 1999, ISBN 0-521-57787-X.
- Richard E. Blanton, Stephen A. Kowalewski, Gary M. Feinman, Jill Appel: Monte Albán’s Hinterland, Part I: Prehispanic Settlement Patterns of the Central and Southern Parts of the Valley of Oaxaca, Mexico. (= Memoir 15, Museum of Anthropology, University of Michigan). Ann Arbor 1982, ISBN 0-932206-91-3.
- Alfonso Caso: Monte Albán, richest archaeological find in the Americas. In: National Geographic Magazine. LXII, 1932, S. 487–512.
- Michael D. Coe, Dean Snow, Elizabeth Benson: Atlas of Ancient America. Facts on File, New York City 1986, ISBN 0-8160-1199-0.
- Gary M. Feinman, Linda M. Nicholas: At the Margins of the Monte Albán State: Settlement Patterns in the Ejutla Valley, Oaxaca, Mexico. In: Latin American Antiquity. 1, 1990, S. 216–246.
- Gary M. Feinman, Linda M. Nicholas: Houses on a Hill: Classic Period Life at El Palmillo, Oaxaca, Mexico. In: Latin American Antiquity. 13, 2002, S. 251–277.
- Stephen A. Kowalewski, G. Feinman, L. Finsten, R. Blanton, L. Nicholas: Monte Albán’s Hinterland, Part II: The Prehispanic Settlement Patterns in Tlacolula, Etla and Ocotlán, the Valley of Oaxaca, Mexico. (= Memoir 23, Museum of Anthropology, University of Michigan). Ann Arbor 1989, ISBN 0-915703-18-1.
- Joyce Marcus: Teotihuacan Visitors on Monte Alban Monuments and Murals. In: K. V. Flannery, J. Marcus (Hrsg.): The Cloud People. Academic Press, New York City 1983, ISBN 0-12-259860-1, S. 175–181.
- Joyce Marcus, Kent V. Flannery: Zapotec Civilization: How Urban Society Evolved in Mexico's Oaxaca Valley. Thames and Hudson Verlag, London 1996, ISBN 0-500-05078-3.
- John Paddock: The Oaxaca Barrio at Teotihuacan. In: K. V. Flannery, J. Marcus (Hrsg.): The Cloud People. Academic Press, New York City, 1983, ISBN 0-12-259860-1, S. 170–175.
- Elsa M. Redmond: A Fuego y Sangre: Early Zapotec Imperialism in the Cuicatlán Cañada. (= Memoir 16, Museum of Anthropology, University of Michigan). Ann Arbor 1983, ISBN 0-932206-97-2.
- Charles S. Spencer: The Cuicatlán Cañada and Monte Albán: A Study of Primary State Formation. Academic Press, New York City/ London 1982, ISBN 0-12-656680-1.
- Charles S. Spencer, Elsa M. Redmond: Multilevel Selection and Political Evolution in the Valley of Oaxaca, 500–100 B.C. In: Journal of Anthropological Archaeology. 20, 2001, S. 195–229.
