Monica Kristensen Solås

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Monica Kristensen Solås. Fra opprinnelsen til dens innflytelse på dagens samfunn, vil vi utforske alle relevante aspekter knyttet til dette emnet. I løpet av de neste linjene vil vi analysere dens innvirkning på forskjellige områder, dens utvikling over tid, samt dens mulige implikasjoner i fremtiden. Vi vil ta for oss både positive og negative aspekter, med mål om å gi leseren en mer fullstendig og balansert forståelse av Monica Kristensen Solås. Bli med oss ​​på denne turen og oppdag alt det er å vite om dette fascinerende emnet.

Monica Kristensen Solås
Født30. juni 1950[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Torsby[2]
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, skribent, meteorolog, glasiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Tromsø
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÅrets budeie (1990)[3]
Founder’s Medal (1989) (neste: John Hemming, forrige: Peter Hall)[4]

Monica Kristensen Solås (født 1950) er en norsk glasiolog, meteorolog, polfarer og forfatter. Hun ble født i Torsby i Sverige av svensk-norske foreldre, men familien flyttet senere til Kongsvinger.

Solås er utdannet cand.mag. med matematikk og fysikk som fag ved Universitetet i Oslo og deretter cand.real i teoretisk plasmafysikk ved Universitetet i Tromsø. I 1983 tok hun en doktorgrad [5] med emnet antarktiske isfjell ved universitetet i Cambridge i England.

Hun har vært flere ganger både i Antarktis og i Arktis. I 1986–1987 ledet hun en ekspedisjon til Sydpolen langs Roald Amundsens gamle rute. Et av målene var også å finne Amundsens telt på Sydpolen. Dette ville kunne stilles ut under OL på Lillehammer i 1994. På grunn av uvær og storm måtte hun og kollegene snu ved 86 grader sør. Under en ny ekspedisjon i 1993, ble det gjort et nytt forsøk. Denne gangen ble teamet rammet av en tragedie da hennes nære medarbeider Jostein Helgestad falt ned i en bresprekk og omkom.

Senere har hun vakt vitenskapelig interesse gjennom sitt forskningsarbeid både i Arktis og Antarktis. I 1989 ble hun — som den første kvinne siden 1942 — tildelt Royal Geographical Societys gullmedalje (Founder's Medal)[6], og i desember 1991 påtok hun seg å koordinere et treårig forskningsprosjekt i Antarktis.

Etter dette har hun vært leder for Værvarslingen i Nord-Norge og leder i Kings Bay AS på Svalbard.[5] Hun var i 2004-05 generalsekretær i Redningsselskapet, men suspendert, og senere avsatt etter at datatilsynet anmeldte redningsselskapet fordi Solås på ulovlig vis hadde snoket i de ansattes epost[7][8][9]. Fra 1. januar 2005 er hun leder for Norsk Genressursråd.

I 1990 ble hun kåret til Årets budeie.[5]

Bibliografi

Kriminalromaner

  • Hollendergraven, Forlaget Press, 2007
  • Kullunge, Forlaget Press, 2008
  • Operasjon Fritham, Forlaget Press, 2009
  • Den døde i Barentsburg, Forlaget Press, 2011
  • Ekspedisjonen, Forlaget Press, 2014

Sakprosa

  • Mot 90 grader syd, Grøndahl, 1987
  • Det magiske landet, Grøndahl, 1989
  • Dager mot Antarktis, Grøndahl Dreyer, 1993
  • Kings Bay saken, Forlaget Press, 2012
  • Amundsens siste reise, Forlaget Press, 2017

Referanser

  1. ^ Babelio, oppført som Monica Kristensen, Babelio forfatter-ID 209995
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 23. desember 2014
  3. ^ www.forskningsradet.no, besøkt 5. februar 2019
  4. ^ Gold Medal Recipients
  5. ^ a b c Ingar Sagedal Bie: «Redningsselskapets nye skipper» Arkivert 2. april 2015 hos Wayback Machine.. Portrettartikkel på redningsselskapet.no fra RedningsSkøyta 04/2003 (side besøkt 6.3.2015)
  6. ^ Medals and Awards – Gold Medal Recipients Arkivert 27. september 2011 hos Wayback Machine.. Royal Geographical Society (side besøkt 6.3.2015).
  7. ^ «Redningsselskapet anmeldt for lovbrudd». www.aftenposten.no. Besøkt 29. mars 2021. 
  8. ^ Bjørkli, Vidar (29. november 2005). «Hovedvitne mot Braathen». itromso.no. Arkivert fra originalen 25. juli 2021. Besøkt 29. mars 2021. 
  9. ^ «Redningsselskapet anmeldt for lovbrudd». www.aftenposten.no. Besøkt 29. mars 2021. 

Eksterne lenker