I dag skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Molorchus umbellatarum. Enten du er en historieinteressert, en musikkfan, en naturelsker eller bare noen som leter etter forskjellig informasjon, er denne artikkelen for deg. Molorchus umbellatarum er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker opp gjennom årene, og det er derfor vi ønsker å utforske det i detalj. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, la oss dykke ned i de mange fasettene som Molorchus umbellatarum har å tilby. Bli med oss på denne oppdagelsesreisen og lære om Molorchus umbellatarum.
Molorchus umbellatarum | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Molorchus umbellatarum (Schreber, 1759) | |||
Synonymi | |||
Glaphyra umbellatarum | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Slekt | Molorchus | ||
Økologi | |||
Habitat: | Skog og hager. Larver oftest i døde greiner av villeple | ||
Utbredelse: | Europa i Norge ved Oslofjorden. |
Molorchus umbellatarum er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Det er en sjelden art som til nå er funnet i Østfold og Vestfold i Norge.
En liten (5–8 mm), spinkel, mørkbrun trebukk med forkortede dekkvinger. Arten kan bare forveksles med den beslektede kortvinget granbukk Molorchus minor, men kan nokså lett kjennes på at antennenes tredje ledd ikke er spesielt langt, mindre enn halvparten langt som pronotum. Hos M. minor er det omtrent så langt som pronotum. Dessuten er lårene noe mindre kølleformede enn hos M. minor. Antennene er ganske tynne og tydelig lengre enn kroppen. Kroppen er ganske jevnbred. Hodet er forholdsvis stort og bredt, pronotum litt lengre enn bredt, hvelvet med et par sideknøler litt bak midten. Dekkvingene er rødbrune og dekker unde halvparten av bakkroppen, de tynne flygevingene kan ikke foldes inn under dekkvingene og ligger foldet over resten av bakkroppen. Beina er nokså lange, lårene tydelig kølleformede, ellers middels kraftige.
Larvene utvikler seg i tynne, døde grener av busker og trær i rosefamilien, først og fremst villepletrær. Av en eller annen grunn ser det ut til at den ikke går på dyrkede epletrær. Larveutviklingen tar to år. De voksne billene finnes gjerne på blomster i juni-juli.
Den er utbredt i Europa, mot øst til Kaukasus, mot nord til Sør-Skandinavia. I Norge er arten først nylig oppdaget, og til nå bare funnet i Vestfold og Østfold.