Modus vivendi

I menneskehetens historie har Modus vivendi spilt en grunnleggende rolle i utviklingen og utviklingen av samfunnet. Siden oppstarten har Modus vivendi fanget folks oppmerksomhet og fantasi, og inspirert alle slags opplevelser, følelser og refleksjoner. Enten på grunn av sin innvirkning på populærkulturen, sin innflytelse på det vitenskapelige feltet eller dens relevans i verdenspolitikken, har Modus vivendi satt et uutslettelig preg på historien. I denne artikkelen vil vi utforske rollen som Modus vivendi har spilt over tid og hvordan den har formet menneskehetens kurs i ulike aspekter.

Modus vivvendi (latin for «måte å leve på») brukes om en foreløpig ordning eller avtale, for eksempel mellom to uenige parter. Karikaturtegningen i Kladderadatsch fra mars 1878 med denne tittelen illustrerer kulturkampen mellom verdslig og religiøs makt i Tyskland etter statsdannelsen i 1871. Både Paven og den tyske kansleren Bismarck tilbyr foten for et underdanig «fotkyss» fra den andre. Paven: «Nå, vær vennlig og sjener Dem ikke!»; Bismarck: «Takk, det samme!».

Modus vivendi er et latinsk uttrykk som brukes om en foreløpig ordning inntil en endelig avgjørelse finner sted.[1]

Modus kan oversettes med «måte» eller «metode», mens vivendi er en form av vivo, som betyr «leve». Uttrykket kan derfor oversettes med «måte å leve », og brukes om en måte å håndtere en komplisert situasjon; «en måte å leve med noe».

I internasjonalt diplomati brukes modus vivendi om en uformell og ofte midlertidig enighet eller avtale mellom parter i påvente av en varig løsning, for eksempel en traktat. Våpenhvile er et eksempel på modus vivendi.

Referanser

  1. ^ Oppslagsordet «modus» i Det Norske Akademis ordbok