I dagens verden har Mjerma fanget oppmerksomheten og interessen til et stort antall mennesker. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i historien, sin innflytelse på populærkulturen eller sin betydning i det profesjonelle feltet, har Mjerma blitt et tema av stor interesse for et bredt publikum. Å lære mer om Mjerma er ikke bare en måte å utvide kunnskapen vår på, men også for å bedre forstå verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Mjerma, analysere dens opprinnelse, dens utvikling over tid, dens innvirkning på forskjellige områder og fremtidsperspektivene som dette emnet presenterer for oss.
Mjerma | |||
---|---|---|---|
Land | ![]() | ||
Fylker | Akershus | ||
Kommune | Aurskog-Høland | ||
Nedbørfelt | 264,91 km² | ||
Start | Mjermen | ||
– Høyde | 165 moh. | ||
Munning | Samløp med Hølandselva | ||
– Høyde | 118 moh. | ||
Sideelver | Bråtebekken | ||
![]() Mjerma 59°42′05″N 11°32′39″Ø |
Mjerma i Aurskog-Høland i Akershus er ei elv i Haldenvassdraget som strekker seg fra Mjermen i øst til Hølandselva i vest. Elvestrekningen har et fall på ca. 47 meter fra Bønsdammen ved Mjermen til Hølandselva, og ved Lundsfossen utnyttes fallet i produksjon av elektrisitet i Lundsfoss Kraftstasjon. Tidligere viktig for tømmerfløting – tømmeret fra Sootkanalen ble ført gjennom innsjøene Setten og Mjermen ned til Mjerma.
Elva er vurdert som «svært viktig» på grunn av et stort antall sjeldne og truete arter, eksempelvis tangelveøyenstikker og klubbeelveøyenstikker. Her var det også så sent som 2009 fortsatt edelkreps.[1], som da var forsvunnet i Hølandselva på grunn av krepsepest.