Østelva
I dagens artikkel skal vi utforske Østelva, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Vi vil lære mer om opprinnelsen, dens innvirkning på dagens samfunn og mulige implikasjoner det har på forskjellige områder. Vi vil også analysere noen meninger fra eksperter på emnet, samt den nyeste forskningen og funnene knyttet til Østelva. Denne artikkelen vil utvilsomt gi et dypt og omfattende innblikk i dette fascinerende emnet, og gi våre lesere et bredere perspektiv og større forståelse av Østelva.
Østelva var betegnelsen på hovedfløtningsvassdraget fra Tvillingtjern/Gulltjern til Haldenkanalen. Fra gammelt av har man hatt to hovedfløtingsvassdrag frem til det som i dag kalles Haldenkanalen: Østelva og Vestelva. Haldenvassdragets vestelv har sitt utspring i Flolangen i Nes, og renner gjennom Floen og Bjørkelangen og får i Søndre Høland tilløp fra Øgderen og Tunnsjøen. Ved Mjermetangen på Lund i Søndre Høland treffer Vestelva sammen med Østelva som kommer fra Tvillingtjern/Gulltjern, Setten og Mjermen. Østelva og Vestelva renner felles ut i Skulerudvannet. Mangenvassdraget renner inn i Sverige og hører i utgangspunktet ikke til Haldenvassdraget, men naturgeniet Engebret Soot greide å binde disse fløtningssystemene sammen via Sootkanalen.[1]
Referanser
| Fra Mangen via Østelva |  | |
|---|---|---|
| Fra Vestelva | ||
| Haldenkanalen | ||
| Kommer inn i vassdraget |
| |
| Hovedsider | ||
| Tekniske innretninger | ||
| Steder | ||
| Vassdrag | ||