Miranda (måne)

I våre dager er Miranda (måne) et tema som stadig snakkes om og som fortsetter å skape stor interesse i samfunnet. I årevis har Miranda (måne) vist seg å være en avgjørende faktor i ulike aspekter av våre daglige liv, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og økonomi. Dens innflytelse er så markert at den ikke etterlater noen likegyldige, siden Miranda (måne) har klart å fange oppmerksomheten til spesialister, eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Miranda (måne) for å forstå dens betydning, dens implikasjoner og innvirkningen den har hatt og vil fortsette å ha på livene våre.

Miranda

Oppdagelse
Oppdaget avGerard P. Kuiper
Oppdaget16. februar 1948
Alternative navnUranus V
Baneparametre
Store halvakse129 390 km
0,00086 AE
Eksentrisitet0,0013
Omløpstid1,413479 jorddøgn
Inklinasjon4,232°[N 1]
ModerplanetUranus
Fysiske egenskaper
Dimensjoner 480×468.4×465.8  km
Gjennomsnittlig radius235,8 ± 0,7 km[1]
Overflatens areal700 000 km²
Volum54 835 000 km³
Masse65 900 000 000 000 000 000 kg ± 11,4 %[2]
Middeltetthet1,2 g/cm³[2]
Gravitasjon ved ekvator0,079 m/s²
0,008 g
Unnslipningshastighet0,193 km/s
RotasjonBundet
Aksehelning0°
Overflaterefleksjon0,32
Overflatetemperatur min snitt max
Solverv[3] ? ~60 K –


Tilsynelatende størrelsesklasse15,8[4]

Miranda er Uranus' femte største måne. Den ble oppdaget av Gerard Kuiper den 16. februar 1948. Overflaten til Miranda er av is. Den har mange sprekker som astronomene tror at den har blitt klemt hardt sammen av Uranus andre måner. Derfor blir Miranda kalt for Månen som gikk opp limingen. Miranda har den høyeste klippen i solsystemet,Verona Rupes.

Noter og referanser

Noter
  1. ^ Mot Uranus' ekvator
Referanser
  1. ^ Thomas, P. C. (1988). «Radii, shapes, and topography of the satellites of Uranus from limb coordinates». Icarus. 73 (3): 427–441. Bibcode:1988Icar...73..427T. doi:10.1016/0019-1035(88)90054-1. 
  2. ^ a b Jacobson, R. A. (1992). «The masses of Uranus and its major satellites from Voyager tracking data and Earth based Uranian satellite data». The Astronomical Journal. 103 (6): 2068–78. Bibcode:1992AJ....103.2068J. doi:10.1086/116211. 
  3. ^ Hanel, R.; Conrath, B.; Flasar, F. M.; Kunde, V.; Maguire, W.; Pearl, J.; Pirraglia, J.; Samuelson, R.; Cruikshank, D. (1986). «Infrared Observations of the Uranian System». Science. 233 (4759): 70. Bibcode:1986Sci...233...70H. PMID 17812891. doi:10.1126/science.233.4759.70. 
  4. ^ «Planetary Satellite Physical Parameters» (på engelsk). JPL (Solar System Dynamics). 3. april 2009. Besøkt 22. januar 2012. 
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.