I dagens verden er Min Aung Hlaing et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, sin innvirkning på menneskers daglige liv eller sin innflytelse i det profesjonelle feltet, har Min Aung Hlaing blitt en grunnleggende brikke på ulike områder. Fra sin betydning i det vitenskapelige feltet til sin innflytelse på populærkulturen, har Min Aung Hlaing vist seg å være et tema av stor interesse for et bredt publikum. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de mange fasettene til Min Aung Hlaing, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens relevans i den moderne verden.
Min Aung Hlaing | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 3. juli 1956[1]![]() Minbu[1][2] | ||
Beskjeftigelse | Offiser, politiker, militær leder, militært personell, soldat, veteran, armésoldat, arméoffiser, armégeneral, funksjonær ![]() | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Bachelor of Laws | ||
Utdannet ved | Defence Services Academy (1974–1977) Basic Education High School No. 1 Latha (–1972) University of Yangon (1973–1974) (studieretning: juss) | ||
Ektefelle | Kyu Kyu Hla[3] | ||
Søsken | 5 | ||
Barn | Aung Pyae Sone Khin Thiri Thet Mon | ||
Parti | Det forente solidaritets- og utviklingspartiet | ||
Nasjonalitet | Myanmar | ||
Medlem av | Tatmadaw State Administration Council (leder) Association of Southeast Asian Nations Det forente solidaritets- og utviklingspartiet | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Den hvite elefants orden
Thailands krones orden Medaljen «For styrkelse av våbenbrorskapet» Aleksander Nevskij-ordenen Pyidaungsu Sithu Thingaha Thiri Thudhamma Thingaha Maha Tharay Sithu | ||
Våpenart | Myanmar Army | ||
Militær grad | Seniorgeneral,[4] general | ||
Deltok i | Myanmar borgerkrig, Myanmar-konflikten, Battle of Kawmoora, Communist insurgency in Myanmar, Rohingya genocide, Militærkuppet i Myanmar 2021, Rohingya conflict | ||
IMDb | IMDb | ||
Min Aung Hlaing (født 1956) er en burmesisk general som for tiden er Myanmars militære leder.[5] Han er leder for Myanmars statlige administrasjonsråd og også øverstkommanderende for landets militære styrker. Han overtok makten i landet etter å ha avsatt den valgte regjeringen ledet av statsminister Aung San Suu Kyi i et militærkupp.[6] Han innførte militærstyre og krigsrett, og satte til side det sivile rettssystemet.[7]
I november 2024 ba den internasjonale straffedomstolens (ICC) påtalemyndighets kontor om en arrestordre på Min Aung Hlaing for forbrytelser mot menneskeheten for utvisning og forfølgelse av rohingyaene begått i Burma og delvis i Bangladesh mellom august og desember 2017. Det betyr at hvis forespørselen blir innvilget, må ICCs medlemsland snarest arrestere ham hvis han kommer inn i deres jurisdiksjon, og overlevere personen til ICC.[8][9][10][11][12]
31. mars 2025 sendte 319 sivilsamfunnsorganisasjoner i Thailand og Burma et åpent brev til Thailands statsminister Paetongtarn Shinawatra og utenriksminister Maris Sangiampongsa, der de oppfordret dem til å hindre den burmesiske juntalederens deltakelse i det kommende BIMSTEC-toppmøtet den 3 og 4. april. Brevet ble også sendt til ambassadene til Sri Lanka, Bangladesh, India, Bhutan og Nepal.[13]