Min Aung Hlaing

I dagens verden er Min Aung Hlaing et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker. Enten på grunn av sin relevans i dagens samfunn, sin innvirkning på menneskers daglige liv eller sin innflytelse i det profesjonelle feltet, har Min Aung Hlaing blitt en grunnleggende brikke på ulike områder. Fra sin betydning i det vitenskapelige feltet til sin innflytelse på populærkulturen, har Min Aung Hlaing vist seg å være et tema av stor interesse for et bredt publikum. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de mange fasettene til Min Aung Hlaing, analysere dens betydning, dens implikasjoner og dens relevans i den moderne verden.

Min Aung Hlaing
Født3. juli 1956[1]Rediger på Wikidata (68 år)
Minbu[1][2]
BeskjeftigelseOffiser, politiker, militær leder, militært personell, soldat, veteran, armésoldat, arméoffiser, armégeneral, funksjonær Rediger på Wikidata
Embete
  • Commander-in-Chief of Defence Services (2011–)
  • Chairman of the State Administration Council (2021–)
  • Prime Minister of Myanmar (2021–)
  • Myanmars president (2024–) Rediger på Wikidata
Akademisk gradBachelor of Laws
Utdannet vedDefence Services Academy (19741977)
Basic Education High School No. 1 Latha (–1972)
University of Yangon (19731974) (studieretning: juss)
EktefelleKyu Kyu Hla[3]
Søsken5
BarnAung Pyae Sone
Khin Thiri Thet Mon
PartiDet forente solidaritets- og utviklingspartiet
NasjonalitetMyanmar
Medlem avTatmadaw
State Administration Council (leder)
Association of Southeast Asian Nations
Det forente solidaritets- og utviklingspartiet
Utmerkelser
7 oppføringer
Den hvite elefants orden
Thailands krones orden
Medaljen «For styrkelse av våbenbrorskapet»
Aleksander Nevskij-ordenen
Pyidaungsu Sithu Thingaha
Thiri Thudhamma Thingaha
Maha Tharay Sithu
VåpenartMyanmar Army
Militær gradSeniorgeneral,[4] general
Deltok iMyanmar borgerkrig, Myanmar-konflikten, Battle of Kawmoora, Communist insurgency in Myanmar, Rohingya genocide, Militærkuppet i Myanmar 2021, Rohingya conflict
IMDbIMDb

Min Aung Hlaing (født 1956) er en burmesisk general som for tiden er Myanmars militære leder.[5] Han er leder for Myanmars statlige administrasjonsråd og også øverstkommanderende for landets militære styrker. Han overtok makten i landet etter å ha avsatt den valgte regjeringen ledet av statsminister Aung San Suu Kyi i et militærkupp.[6] Han innførte militærstyre og krigsrett, og satte til side det sivile rettssystemet.[7]

I november 2024 ba den internasjonale straffedomstolens (ICC) påtalemyndighets kontor om en arrestordre på Min Aung Hlaing for forbrytelser mot menneskeheten for utvisning og forfølgelse av rohingyaene begått i Burma og delvis i Bangladesh mellom august og desember 2017. Det betyr at hvis forespørselen blir innvilget, må ICCs medlemsland snarest arrestere ham hvis han kommer inn i deres jurisdiksjon, og overlevere personen til ICC.[8][9][10][11][12]

31. mars 2025 sendte 319 sivilsamfunnsorganisasjoner i Thailand og Burma et åpent brev til Thailands statsminister Paetongtarn Shinawatra og utenriksminister Maris Sangiampongsa, der de oppfordret dem til å hindre den burmesiske juntalederens deltakelse i det kommende BIMSTEC-toppmøtet den 3 og 4. april. Brevet ble også sendt til ambassadene til Sri Lanka, Bangladesh, India, Bhutan og Nepal.[13]

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000032479
  2. ^ Library of Congress autoritets-ID n2015244782
  3. ^ economictimes.indiatimes.com, besøkt 11. september 2022
  4. ^ https://www.britannica.com/biography/Min-Aung-Hlaing; Encyclopædia Britannica; besøksdato: 10. mai 2024.
  5. ^ «Myanmar coup: Min Aung Hlaing, the general who seized power». BBC News. 1. februar 2021. 
  6. ^ «Myanmar coup: Aung San Suu Kyi detained as military seizes control». BBC News. 1. februar 2021. 
  7. ^ «Myanmar military seizes power, detains elected leader Aung San Suu Kyi». Reuters. 1. februar 2021. Arkivert fra originalen 1. februar 2021. Besøkt 25. februar 2021. 
  8. ^ Jonathan Head; Yvette Tan (27. november 2024). «ICC prosecutor seeks arrest warrant for Myanmar leader» (på engelsk). BBC. 
  9. ^ «46 organizations demand international community ensure accountability for atrocities in Myanmar» (på engelsk). Prachatai English. 6. februar 2025. Besøkt 7. februar 2025. 
  10. ^ «Myanmar: ICC arrest warrant request for military leader must be decisive step in breaking cycle of impunity» (på engelsk). Amnesty International. 27. november 2025. Besøkt 7. februar 2025. 
  11. ^ «ICC Prosecutor Seeks Arrest Warrant for Myanmar Junta Chief» (på engelsk). The Irrawaddy. 27. november 2024. Besøkt 7. februar 2025. 
  12. ^ Vibhu Mishra (27. november 2024). «Arrest warrant sought for Myanmar Commander-in-Chief for Rohingya crimes» (på engelsk). De forente nasjoner. Besøkt 7. februar 2025. 
  13. ^ «Thai government urged to exclude Myanmar’s junta leader from BIMSTEC summit» (på engelsk). Prachatai. 2. april 2025. Besøkt 2. april 2025. 

Eksterne lenker