I dag skal vi dykke ned i Mike Portnoy, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i det siste. Mike Portnoy er et tema som dekker mange interesseområder, fra vitenskap til underholdning, inkludert sosiale og kulturelle spørsmål. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Mike Portnoy, fra dens innvirkning på samfunnet til fremskrittene som er gjort på dette feltet. I tillegg vil vi diskutere kontroversene og utfordringene Mike Portnoy står overfor, samt mulige løsninger og fremtidsutsikter. Gjør deg klar til å dykke dypere inn i den fascinerende verdenen til Mike Portnoy!
Mike Portnoy | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Michael Stephen Portnoy 20. apr. 1967[1] ![]() Long Beach | ||
Beskjeftigelse | Trommeslager, musiker, plateprodusent, komponist, låtskriver, plateartist ![]() | ||
Utdannet ved | Berklee College of Music Long Beach High School Five Towns College | ||
Far | Howard Portnoy | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | 13 oppføringer
Transatlantic
Dream Theater Nightmare Cinema Liquid Tension Experiment Liquid Trio Experiment OSI Adrenaline Mob Flying Colors The Winery Dogs Yellow Matter Custard Metal Allegiance Sons of Apollo The Neal Morse Band | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Progressiv metal | ||
Instrument | Trommesett, vokal | ||
Aktive år | 1984– | ||
Plateselskap | Roadrunner Records | ||
Nettsted | http://www.mikeportnoy.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Mike Portnoy (født 20. april 1967) er en amerikansk trommeslager som spiller i progressiv metal-bandet Dream Theater, som han har vært med å starte i 1985. Han sluttet i bandet i 2010 før han kom tilbake i oktober 2023. Han spiller også i progressiv rock-supergruppen Transatlantic. Han har blitt kåret til verdens beste progressiv metal-trommeslager i bladet Modern Drummer Magazine tolv år på rad og kom i deres «Hall Of Fame». Han har laget en rekke instruksjonsvideoer. En av videoene (Liquid Drum Theater) vant prisen for årets beste tromme-instruksjonsvideo. Han har også sin egen signatur-skarptromme som heter Melody-Master, oppkalt etter datteren som heter Melody.
Mike Portnoy ble født og vokste opp i Long Beach i New York. Faren hans var DJ på en lokal radiostasjon, noe som tidlig ga Portnoy en interesse for musikk. Han lærte for det meste seg selv å spille trommer, men han hadde musikkteori som fag på high school. På denne tiden var han med i et par forskjellige band som spilte heavymusikk. Et av disse, Inner Sanctum, gav ut et album. Etter å ha fått et stipend til musikkskolen Berklee College of Music i Boston forlot han bandene. På skolen møtte to av dem som kom til å bli bandmedlemmer i Dream Theater, gitarist John Petrucci og bassist John Myung.
Portnoy har sagt at hans største påvirkninger er trommeslageren til bandet Rush, Neil Peart, og gitaristen Frank Zappa. Andre favoritter er trommeslagerne Terry Bozzio, Vinnie Colaiuta, Peter Criss, Simon Phillips, John Bonham, Keith Moon, Ringo Starr, Phil Collins og Bill Bruford, og bandene The Beatles, Queen, Yes, Genesis, Rush, Pink Floyd, Muse, Metallica, Jellyfish, Iron Maiden, KISS, Phish, Deep Purple, Radiohead, Umphrey's McGee, U2 og Jane's Addiction.
Han har vunnet til sammen 22 priser fra Modern Drummer Magazine, blant annet beste talent en gang, beste undervisningsvideo/DVD to ganger, beste oppvisning fem ganger, og beste progressive rock-trommis tolv år på rad. 37 år gammel ble han også den yngste til å stå i deres Hall Of Fame.
Portnoy har i tillegg til å være med i Dream Theater på fulltid dannet flere andre band og prosjekter, blant annet Transatlantic, Liquid Tension Experiment og O.S.I. Han har laget flere tribute-band til band som har betydd mye for ham, blant annet Hammer of the Gods (Led Zeppelin), Yellow Matter Custard (the Beatles), Cygnus and his Sea Monsters (Rush) og Mike Portnoy's Amazing Journey (the Who)
Mike Portnoy har vunnet følgende Modern Drummer magazine Reader's Poll priser:
Mike Portnoy annonserte 8. september 2010 via en pressemelding at han har valgt å slutte i Dream Theater.
Gjennom albumene Systematic Chaos og Black Clouds & Silver Linings, dekket Portnoy de siste stegene i AA-suiten gjennom henholdsvis «Repentance» og «The Shattered Fortress». Sistnevnte består av riff og melodilinjer som man finner i «The Glass Prison», «This Dying Soul», «The Root of All Evil» og «Repentance».