Michael Hinz

I dag er Michael Hinz et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, som søker å forstå og analysere den fra forskjellige perspektiver. Dens innvirkning dekker ulike aspekter, fra økonomi til kultur, og dens innflytelse strekker seg globalt. Med tiden har Michael Hinz blitt et høyaktuelt fenomen som har gitt opphav til motstridende meninger og dype refleksjoner. I denne artikkelen vil vi utforske dette relevante emnet i detalj, undersøke dets implikasjoner og konsekvenser på forskjellige områder.

Michael Hinz
Født28. des. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5]
Død6. nov. 2008[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
München[6]
BeskjeftigelseStemmeskuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleIngrid van Bergen
Viktoria Brams (19682008)
FarWerner Hinz
MorEhmi Bessel
SøskenKnut Hinz
Dinah Hinz (familierelasjon: halvsøster på mors side)
BarnCarolin van Bergen
NasjonalitetTyskland
GravlagtWestfriedhof
UtmerkelserDeutscher Filmpreis/Bester Nachwuchsdarsteller (1963)
IMDbIMDb
Signatur
Michael Hinzʼ signatur

Michael Hinz (født 28. desember 1939 i Berlin, død 6. november 2008 i München) var en tysk skuespiller innen film og scenekunst.

Liv

Michael Hinz (venstre) med Paul Baumgarten, 1960

Som sønn av skuespillerparet Werner Hinz og Ehmi Bessel vokste han opp sammen med broren Knut og halvsøsteren Dinah in Berlin og Hamburg. I Hamburg utdannet han seg til teaterskuespiller. I 1958 gjorde han sin debut på scenen hos Willy Maertens ved Hamburger Thalia-Theater. Et år senere fikk han sin første filmrolle og gjorde seg kjent i Tyskland i den prisbelønte anti-krigsfilmen Die Brücke.

Han spilte også Dag jr. i den kontroversielle adapsjonen Das Erbe von Björndal av Trygve Gulbranssens Bjørndaltrilogi.

I sitt første ekteskap var Hinz gift med skuespillerinnen Ingrid van Bergen. Deres datter Carolin van Bergen ble også skuespillerinne. I 1967 ble han under filmingen av fjernsynsserien Hauptstraße Glück kjent med Viktoria Brams, som han giftet seg med ett år senere. Sammen fikk de to barn.

Etter et slag lå Hinz i koma i flere uker til han døde.[7] Urnen til Michael Hinz befinner seg ved Westfriedhof i München.

Michael Hinzs signatur

Teater

  • Geronimo und die Räuber (1966)
  • Leben wie die Fürsten (1966)
  • Oblomows Liebe (1976)
  • Die Traumfrau (1978)
  • Die Kette (1977)

Filmografi (utvalg)

Fjernsynsserier

Dubbing

Som stemmeskuespiller lånte han blant annet bort stemmen til Jeff Goldblum (Die Mars-Chroniken) og Scott Wilson (Kaltblütig).

Pris

Noter og referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017668, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 17d07248f2514aef9bc13a218a0594df, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 528619, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ Die Neckarquelle: Schauspieler Michael Hinz gestorben Arkivert 20. august 2009 hos Wayback Machine. fra 7. november 2008.

Eksterne lenker