Michael Collins (film)

Dette dokumentet tar for seg temaet Michael Collins (film) fra ulike perspektiver med sikte på å gi en omfattende og fullstendig visjon av dette emnet av interesse. Dens historiske aspekter, dens nåværende implikasjoner, samt mulige fremtidige scenarier analyseres. Gjennom en tverrfaglig tilnærming utforskes de ulike vinklene som Michael Collins (film) har påvirket eller kan påvirke i ulike sammenhenger fra. Likeledes presenteres ulike ekspertuttalelser og det tilbys en kritisk refleksjon over implikasjoner og utfordringer som Michael Collins (film) utgjør for samfunnet som helhet. Denne artikkelen har som mål å bidra til analysen og den informerte debatten om Michael Collins (film), og gir elementer som beriker forståelsen og dialogen rundt dette emnet.

Michael Collins
Generell informasjon
SjangerHistorisk biografisk drama
Utgivelsesår1996
Prod.landBritisk / Irsk
Lengde2 t. 13 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense15 (Norge)
Bak kamera
RegiNeil Jordan
ProdusentStephen Woolley
ManusforfatterNeil Jordan
MusikkElliot Goldenthal
Sinéad O'Connor
SjeffotografChris Menges
KlippJ. Patrick Duffner
Tony Lawson
Foran kamera
Hovedrolle(r)Liam Neeson
BirollerJulia Roberts
Alan Rickman
Aidan Quinn
Ian Hart
Stephen Rea
Annen informasjon
BudsjettUSD 28 millioner
TotalomsetningUSD 27,6 millioner
DistributørWarner Bros.
Premiere28. august 1996 (Venezia FF)
5. september 1996 (USA)
8.november 1996 (UK og Irland)
17. januar 1997 (Norge)
Eksterne lenker
IMDb

Michael Collins er en irsk-britisk film fra 1996 om den irske nasjonalisten Michael Collins, som ble myrdet under den irske borgerkrig. Liam Neeson spiller tittelrollen, mens Julia Roberts spiller hans forlovede Kitty Kearnan. Neil Jordan skrev manus og regisserte filmen.

Filmen fikk gode kritikker for sin form og struktur, spesielt måten den forteller historien på. Samtidig har den blitt kritisert av historikere for en rekke unøyaktigheter og en del fiktivt innhold. Den ble også kritisert av tilhengere av Éamon de Valera (i filmen spilt av Alan Rickman) for måten han ble fremstilt på.

Filmen ble godt mottatt av anmelderne og har fått 78 % på Rotten Tomatoes.[1] Den ble ingen stor publikumssuksess.[2]

Den ble tildelt Gulløven under Filmfestivalen i Venezia.

Om filmen

Historiske unøyaktigheter

Mange av de historiske unøyaktighetene må regnes inn under begrepet kunstnerisk frihet, men historikere har også vanskelig for å se grunnlaget for en del av dem ettersom de ikke tilfører filmen noe annet enn en nøyaktig versjon ville gjort.[trenger referanse]

Neil Jordan forsvarte filmen ved å si at den ikke kunne gi et nøyaktig bilde av hendelsene, ettersom det var en to timer lang film som måtte være mulig å forstå for publikum over hele verden som ikke hadde inngående kjennskap til irsk historie 1916–1922. [trenger referanse]

En del av de mest omtalte unøyaktighetene, uten hensyn til begrunnelsen til at de kom inn i manus, er:

  • I scenen der Dáil Éireann møtes i hemmelighet omtales Collins som minister for etterretning. Han var finansminister og sjef for IRAs etterretning, og de to posisjonene var atskilte størrelser.[trenger referanse]
  • Harry Bolands død skjedde ikke på den måte den blir fremstilt i filmen
  • Collins ledet ikke delegasjonen som forhandlet frem den anglo-irske traktat. Den ble ledet av Arthur Griffith, og Collins var hans assistent.
  • Edward Broy fra Dublin Metropolitan Police ble ikke myrdet av britene etter å ha blitt arrestert på Vaughan's Hotel; han overlevde uavhengighetskrigen, ble et tiår senere offiser i Garda Siochána og døde av naturlige årsaker i høy alder.
  • Collins reiste ikke til Cork for å møte Éamon de Valera da han ble myrdet. Filmen antyder at de Valera hadde en direkte tilknytning til morderen, noe det ikke finnes bevis for selv om man vet at de Valera var i området natten før.
  • Sprengningen av en bilbombe i Dublin Castle som drepte flere detektiver fra Nord-Irland fant ikke sted i virkeligheten; ingen politimenn ble drept i Dublin Castle[3], og bilbomber er et senere fenomen.
  • Overgivelsen etter påskeopprøret finner i filmen sted foran General Post Office; den skjedde egentlig på Moore Street.
  • Årsaken til splittelsen i Sinn Féin og IRA er fremstilt på en sterkt forenklet måte; i filmen fremheves troskapseden som viktigste grunn, og selv om den var et følelsesmessig viktig argument viser debattene fra Dáil Éireann at det var spørsmålet om status som dominion fremfor full selvstendighet som var stridens kjerne.
  • Collins sier i filmen om de Valera at han «ville ha fulgt ham gjennom helvete». I virkeligheten sa Collins dette om James Connolly, i en sammenligningen mellom Connolly og Pádraig Pearse: «Av Pearse of Connolly beundrer jeg sistnevnte mest. Connolly var en realist, Pearse var den rake motsetningen… Jeg ville ha fulgt Connolly gjennom helvete hadde det vært nødvendig. Men jeg må ærlig si at jeg tviler sterkt på om jeg ville fulgt Pearse – i det minste ikke uten å tenke meg godt om.»[4]

Rollebesetning

Referanser

  1. ^ «Michael Collins». Rotten Tomatoes (Cert Fresh) (på engelsk). Besøkt 19. september 2017. 
  2. ^ «Michael Collins (1996) - Financial Information». The Numbers. Besøkt 19. september 2017. 
  3. ^ Unntaket er en politivakt som ble skutt under påskeopprøret i 1916.
  4. ^ Collins til Kevin O'Brien, fra Frongoch, 6. oktober 1916, sitert i Tim Pat Coogan, Michael Collins, Hutchinson, 1990.

Eksterne lenker